Toppsjefen i Helseplattformen jubler over kommuneresponsen

– Interessen blant kommunene er ganske formidabel, sier viseadministrerende direktør Christer Mjåset i Helseplattformen (HP).

Mens Riksrevisjonen nylig refset Helsedepartementet og Direktoratet for e-helse for manglende styring av IT-satsingen «Èn innbygger – én journal» og Akson, slipper HP unna kritikk i rapporten.

For resten av landet har Stortinget bestemt at kommunene skal ha ansvar for å utrede felles elektronisk journal (FKJ), mens Direktoratet for e-helse har ansvar for digital kommunikasjon i Helse-Norge (Program helhetlig samhandling.)

Disse to prosjektene het tidligere Akson.

– Visjonen er avgjørende

Kommunene er med i HP gjennom opsjonsavtaler, og kommunestyrene vedtar om kommunen skal løse inn opsjon eller ikke. Hittil har 28 kommuner vedtatt at de enten skal sette av midler eller rammer, eller åpnet opp for at de kan avgi avrop senere. 

– Ingen har vært negative, og alle de store har sagt ja. Det gjelder både Levanger, Molde og ikke minst Ålesund, sier Mjåset.

Han tror årsaken til responsen er HPs visjon om å binde sammen spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

– Visjonen er logisk fordi pasienten ofte beveger seg mellom blant annet sykehus, rehabilitering, fastlege og hjemmet med hjemmetjeneste. HP understøtter denne ferden. Kommunene forstår fornuften bak visjonen. Spesielt små kommuner sier at de synes det er besværlig å håndtere leverandører alene. De ser stordriftsfordelene med HP.

- Ikke for tidlig å juble

I tillegg har Os i Hedmark meldt sin interesse for HP.

– Betyr det at andre kommuner utenom dem i Midt-Norge kan bli med i HP?

– Nei, Os er spesiell fordi kommunen grenser så tett til Trøndelag fylke. Os har et tett samarbeid med legevakta i Røros.

– Kan det være at de ikke har noe alternativ og sier ja selv om de frykter at det blir dyrt?

– Nei, det er et uttrykk for at de tror på visjonen. Og at de synes HP er fornuftig.

– Er det ikke for tidlig å juble når over halvparten av kommunene fortsatt gjenstår?

– Innbyggerne i de 28 kommunene som har utløst opsjon, utgjør 70 prosent av innbyggerne i Midt-Norge. Dette er langt over hva vi trodde var oppnåelig bare for et halvt år siden. Når det er sagt, må vi nå sikre at kommunene ikke bare utløser opsjonen sin, men også implementerer løsningen. Det blir en stor jobb, men noe jeg virkelig ser fram til å jobbe med.

Nå konstaterer Mjåset at Selbu og Tydal har bestemt at de ikke skal være med på utredningen, men planlegge for deltakelse i HP.

– Sårbart

Mjåset sier at prosjektet har vært sårbart og risikofylt.

– For at et slikt prosjekt skal lykkes, er vi avhengig av at kommuner og spesialisthelsetjenesten deler på utgiftene til drift av plattformen. Jo flere kommuner som blir med, jo lavere blir utgiftene. Vi er et sårbart prosjekt fordi vi er avhengig av at kommuner gjør anrop. De må tro på visjonen. Det må også selvstendige aktører, som blant andre fastlegene, sier han.

Indre Fosen, som har omtrent 10.000 innbyggere, regner med at HP vil koste omtrent 52 millioner kroner de neste 15 årene.

• Les også: Ny rapport: – Økt risiko for Helseplattformen
• Les også: Ordførere: – Staten bør ta ansvar for Helseplattformen

Valgte én leverandør

HP valgte det amerikanske selskapet Epic Systems Corporation i 2019 til å lage den nye pasientjournalen. 

Beslutningen fikk kritikk, blant annet fordi Riksrevisjonen i Danmark hadde slått fast at måten innføringen av elektroniske helsetjenester, som Epict leverte til sykehus i to helseregioner i Danmark, ikke var rigget godt nok.

Diskusjonen om hvorvidt en felles elektronisk pasientjournal og digital kommunikasjon i resten av Helse-Norge bør leveres av én eller flere leverandører, har vært hard. 

Mjåset forteller at HP nå setter opp et kontor som skal ta seg av tjenesteinnovasjon. Årsaken er pågangen av henvendelser fra utenlandske leverandører som tilbyr løsninger som integrerer mot Epic sin plattform.

Selskaper som er etablert i Norge har også meldt sin interesse.

– Vi har rundt 100 integrasjoner og andre systemer i dag som er knyttet til plattformen. Vi kan blant annet integrere mot Velferdsteknologisk knutepunkt. Vi ser fra utlandet at slike plattformer innebærer en stor økning i avtaler med små leverandører. Plattformen er som en stor hval med små fisk som svømmer rund den, sier han.

– HelsaMi blir sentral

Direktøren er opptatt av at HP blir mer enn en journal. Henvisninger, sykmeldinger og rapporter til nasjonale registre skal bygges inn i plattformen. Innbyggerne skal få tilgang til sine helsedata og dialog med helsetjenestene via appen og nettsiden HelsaMi.

– HP vil dessuten forplikte sykehusene på en helt annen måte enn tidligere til å samhandle med sykehusene. Det regionale samarbeidet vil bli veldig styrket. Kommunene får eierskap i et felles samhandlingsverktøy, sier han.

– Stortinget har bestemt at utviklingen av felles kommunal journal og digital kommunikasjon med staten skal deles. Kan delingen gjøre arbeidet mer komplisert enn det er for HP?

– Det handler ikke om hvordan, men hva man ønsker. Det handler om kommunikasjon. Om hva man ønsker å oppnå og strategien for å nå ønskene. Vi har bevist med HP at folk forstår visjonen om at journalen skal følge pasienten på tvers av tjenestene.

– Hvilket råd vil du gi FKJ?

– De må ha en visjon og tro på den. De må også kjenne til utfordringene og behovene til fagmiljøer og kommuner. For eksempel må de vite hvilke behov fastlegene har. Når det gjelder helsemyndighetene, er det svært viktig at de kommer på banen og jobber mer med å utvikle nasjonale standarder. Det gjelder blant annet e-resept, som inkluderer pasientens legemiddelliste og kjernejournaler. Nasjonale standarder er kjernen i kommunikasjonen mellom nivåene.