Tror digivenner kan hindre ensomhet blant eldre

ELVERUM

Det summet rundt bordene på Terningen Arena i Elverum da ergoterapeuter, enhetsledere, prosjektledere og rådgivere fra kommuner i Innlandet var samlet for å diskutere hvilke konkrete tiltak kommunene kan ta i bruk for å motvirke ensomhet blant eldre.

Rundt 40 prosent av både unge og eldre over 80 år sier at de er ensomme, ifølge Helseinn, en ideell forening som består av partnere fra offentlig, privat og frivillig sektor i Innlandet

Kommunene som var samlet, har deltatt i Helseinn-prosjektet «Felles innsats mot ensomhet og utenforskap». Her deltok 14 kommuner og regionrådet i Nord-Gudbrandsdal.

– Må kartlegge

Prosjektleder Tor Sætrang oppsummerer: Ikke alt gikk som de håpet med ensomhetsprosjektet. Mye skyldes pandemien, men Innlandet har blitt noen erfaringer rikere.

– Vi må tydeliggjøre. Vi må jobbe med forankring, eierskap og strukturer i organisasjonene. Vi må kartlegge ressurser. Er det interesse for å jobbe med dette videre, spør han.

Det summes videre rundt bordene. Kommunene har varmet opp.

– Vi må vite hva som finnes i kommunene før vi kan formidle videre, sier Elverum.

– Folk som er ensomme, tar kontakt med oss, sier Hamar.

Sprengt kapasitet

– Vår største utfordring er avstandene. Vi kan ikke ha dagsenter overalt, sier Engerdal.

– Vi har dagsenter i grendene også, sier Trysil.

– Vi har sprengt kapasitet på dagsentrene, sier Hamar.

– Det er fullt hos oss også. Kanskje må vi tenke alternativt rundt dagsentrene, sier Elverum.

Kommunene utveksler erfaringer og kaster ut nye ideer.

– Ensomhetsbekjempelse er forebygging av store helseproblemer. Men hva slags ansvar har vi som kommuner i dette og hva skal kommunenes rolle være, spør Sætrang.

EU-kontroll?

Kan helsesykepleier eller helsefagarbeider på legekontoret være en idé for å ta tak i ensomhet? Forebyggende hjemmebesøk? 

En generell helsesjekk før man blir pensjonist, en slags EU-kontroll? Skoleringstiltak gjennom Nav? Valgfag i skolen? Styrke lokale grendelag? 

Hvordan kan kommunen bruke frivilligsentralen mer aktivt? Både eldre og yngre må ha digital opplæring. Men hvem skal koordinere?

Bordene blir etter hvert dekket av fargerike lapper med notater om hva kommunene gjør, og nye ideer på hva de kan gjøre.

Digivenn

Mange av lappene inneholder eksempler på ulike møteplasser mellom generasjonene.

«Digivenn», står det på en av lappene.

Det er prosjektleder for digivenn nasjonalt, Tone Haraldsen i Livsglede for eldre, som har skrevet på denne. Haraldsen mener en av løsningene for å hindre ensomhet er at yngre hjelper eldre til å få mer digital kunnskap.

– Pensjonistene glemmer å trene på det digitale, sier hun.

Gjennom «digivenn»-prosjektet som Livsglede for eldre står bak, har 450 eldre i seks kommuner i Nord-Gudbrandsdal fått hjelp av ungdommer i videregående skole til å forstå og ta i bruk det digitale kommunikasjonsverktøyet Komp. 

Kompen består av en enkel skjerm som plasseres hos bruker. Gjennom denne kan de eldre kommunisere med venner og familie selv om de kan ha kognitive eller fysiske utfordringer. 

Det er nå 11.000 komper i bruk, 10 millioner bilder er delt, og det gjennomføres 100.000 videosamtaler gjennom dem hver måned, ifølge No Isolation som står bak kompen.

Dette var også en av prosjektene i Helseinn-prosjektet.

Hvordan bruke BankID?

Digivenn er nå inne i neste fase, med søkelys på digital helse- og hverdagskompetanse.

Det er søkt om midler hos Helsedirektoratet til å utvide til et nasjonalt prosjekt.

Veiledningsmateriale for hvordan bruke BankID, sikker og trygg bruk på nett, samt innføring i helseportalen Helsenorge.no, er nå under utarbeiding.

Dette materialet skal være et opplæringstilbud til elever i videregående skoler før de blir digivenn, slik at både de unge, de eldre og pårørende blir trygge på datasikkerhet.

Pilotkommuner i dette prosjektet er Eidsvoll, Rælingen, Lørenskog, Bærum, kommuner i Nord-Gudbrandsdal og bydeler i Oslo.

Tone Haraldsen mener det er over 72.000 mulige digivenner i landet. Dette er antallet elever på yrkesfag i år.

Hun mener at det i en god samhandling mellom videregående skoler som lærer opp elever, og kommunene som kjenner de eldre, kan oppstå gode generasjonsmøter.

– Slik kan man hindre utenforskap digitalt og sosialt, sier Haraldsen.

30 prosent uten digitale verktøy

Tall fra den nasjonale strategien for økt digital deltakelse som Kommunal- og distriktsdepartementet iverksatte i fjor, viser at 24 prosent av befolkningen har middels digital kompetanse og 11 prosent har svake grunnleggende digitale ferdigheter.

Om lag 130.000 personer bruker ikke internett, smarttelefon, pc eller nettbrett i det hele tatt. Rundt 30 prosent over 80 år bruker ikke internett eller noen digitale verktøy.

I dag tilbyr en del kommuner hjelp og veiledning via bibliotek og innbyggertorg, og noen samarbeider også med frivillige organisasjoner, som Seniornett, Pensjonistforbundet eller Røde Kors. KS drifter i dag en rådgivningstjeneste for å hjelpe kommuner til å utvikle og etablere Digihjelpen-tilbud.