Værnesregionen vurderer å droppe Helseplattformen

– Vi vil gå i dialog med leverandørmarkedet og kartlegge hvor langt de har kommet når det gjelder de ulike nasjonale komponentene. Det vil skje til høsten, sier leder Elin Wikmark Darell for Værnesregionen IT til Kommunal Rapport.

Mens Akson fortsatt er en omdiskutert plan, er så å si hele arbeidsflyten i Helseplattformen (HP) ferdig bygd.

HP skal bli en felles IT-løsning som inkluderer både en ny elektronisk pasientjournal og mulighet for digital kommunikasjon for Helse Midt-Norge og alle de 65 kommunene i Trøndelag, Møre og Romsdal og Bindal i Nordland. 

Kommunene er med i programmet gjennom opsjonsavtaler, og kommunestyrene vedtar om kommunen skal løse inn opsjon eller ikke. 

Hittil har 19 kommuner gjort vedtak om opsjonsavrop, ifølge kommunikasjonssjef Sigrun Berge Engen i HP. 

28 kommunestyrer skal behandle opsjonsavrop før 1. juli.

• Les også: Slik vil IT-selskaper i Norge utkonkurrere Akson
• Les også: Helseplattform-leder fornøyd med utskjelt leverandør

Men fem kommuner i Værnesregionen vil utrede om de skal finne en løsning utenom HP. Regionen er et interkommunalt samarbeid som omfatter Frosta, Meråker, Stjørdal, Selbu, Malvik og Tydal. Malvik er ikke en del av Værnesregionen IT, og kommunestyret i Malvik har vedtatt å utløse opsjon.

Værnesregionen IT er kjent for å gå foran i teknologiutvikling. I 2013 ble Wikmark Darell Årets Kommuneprofil og i fjor ble hun kåret til kåret til årets digitaliseringsleder av Atea.

– Stor endring de siste årene

Wikmark Darell viser til noe av utviklingen som har skjedd siden kommunene tegnet intensjonsavtalene i 2015:

• Nye, nasjonale komponenter som kjernejournal, der man kan dele journalopplysninger.
•  Pasientens legemiddelliste, hvor oppdaterte legemiddelopplysninger kan deles på tvers, noe Bergen nå prøver ut med sitt journalsystem.
• Velferdsteknologisk knutepunkt som HP må koble seg opp til.
• Digi Helsestasjon.

– Er det riktig med en så stor løsning som Epic kan levere, når vi nå har ny skybasert teknologi der vi kan bygge sten for sten, spør hun.

Wikmark Darell frykter at HP skal for dyr.

– Kostnad er viktig, men viktigst er funksjonalitet, bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Hva blir gevinstene, og hva skjer hvis fastlegene og flere kommuner ikke blir med? I kostnadsmodellen for HP har Stjørdal lagt inn en risiko fra 7 til 30 prosent. 30 prosent innebærer 10 millioner kroner i året i 15 år. 

Frykter nedbemanning

Kommunene vil også kartlegge gevinstene bedre.

– Vi må få oversikt over gevinstene, eller om kostnaden med HP blir så høye at vi må nedbemanne for å hente ut effekten. Trondheim sier at det vil bli dyrere ikke å være med. Det trenger vi dokumentasjon på, sier hun.

– Værnes-regionen er sentral i Trøndelag. Er det ikke lite solidarisk ikke å løse inn opsjoner i HP?

– Nei, dette er å gjøre et veloverveid valg på riktig grunnlag med fokus på kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk. Vi har fått et oppdrag fra kommunedirektøren om å utrede saken grundig. Vi skal undersøkte markedet og se hvor langt leverandørene har kommet. Det kan være lite solidarisk, men vi er ikke blåøyde. Vi vil sette en fot i bakken og gjøre en analyse.

– God dialog med HP

Wikmark Darell understreker at kommunene ikke har tatt noen avgjørelse ennå.

– At vi bruker tid, betyr ikke at vi utelukker HP. Vi har en tett og god dialog med HP. Vi vil gjøre en skikkelig og grundig jobb slik at vi kan legge fram et godt saksgrunnlag til politisk behandling.

HP: – Best med felles løsning

Administrerende direktør Christer Mjåset i Hp skriver i en e-post at han har forståelse for at Værnesregionen vil være sikre på at de har utredet alternativer godt nok til å ta en riktig beslutning.

– Samtidig tror vi det beste også for disse kommunene vil være å slutte seg til fellesskapet med den styrken det gir å være del av en felles løsning. Henvisninger, søknader og brev vil flyte sømløst og trygt mellom sykehus, sykehjem, fastlege og helsestasjon, og alle data vil være samlet på ett sted. Det vil gi store fordeler for innbyggerne i Værnesregionen at også deres behandling i kommunal helsetjeneste blir dokumentert i samme løsning som sykehusene bruker, skriver han.