Vil lytte mer til lærerne i digitaliseringen av skolen

– Veldig mye har skjedd på veldig, veldig kort tid. Våre unger kjenner ingen annen virkelighet enn en virkelighet preget av det digitale. Men likevel mener jeg at vi som samfunn vet for lite om hva den digitale virkeligheten gjør med våre barn og unge, sa Tonje Brenna da hun la fram strategien for digitalisering av skolen torsdag i forrige uke. 

Strategien ble lagt fram på eKommune-konferansen i Oslo, og er et dokument laget i samarbeid med KS. Målet med strategien er å stake ut en ny kurs for å sette skole- og barnehageeiere og ansatte i stand til å holde kontroll over utviklingen.

Pedagogisk vurdering

Hun understreket overfor Kommunal Rapport at vi nå må bli mer bevisste i de beslutningene vi tar knyttet til digitalisering av skole- og barnehagesektoren. Brenna viser til at man i andre sammenhenger i skolen legger pedagogiske og faglige vurderinger til grunn for beslutninger.

– Mens på det digitale så tror jeg av og til at ganske mange lærere opplever at det bare blir bestemt at de skal bruke læringsbrett i stedet for en bok, sier Brenna.

Hun mener et slikt valg må være knyttet til en pedagogisk vurdering om hva vil være best for den konkrete elevgruppa i den konkrete undervisningssituasjonen. Hun mener at på samme måte som læreren bestemmer pensum, så må også læreren få bestemme hvilke verktøy man skal bruke i den enkelte situasjon.

Samtidig peker hun på at beslutningstakere som eksempelvis innkjøpere, må lytte til behovene lærerne melder at man har i møte med sine elever.

Betydelig effektivisering

Hvilke digitale verktøy lærer og skole skal velge, har ifølge strategien vist seg å være vanskelig. Der vises det til at skoleeiere, ledere og lærere mangler en nøytral oversikt over tilgjengelige læremidler, hvilke egenskaper de har og om de oppfyller ulike pedagogiske, juridiske og tekniske krav. 

Derfor vil regjeringen i samarbeid med KS etablere en offentlig forvaltet nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler, og vurdere inkludering av andre digitale løsninger i katalogen. 

Regjeringen vil også vurdere støtte- og stimuleringsordninger for å støtte arbeidet i sektoren med personvern, universell utforming og informasjonssikkerhet.

I strategien heter det at en samfunnsøkonomisk analyse viser at samordning av arbeidet med å vurdere digitale læremidler kan gi betydelig effektivisering og innsparing, og samtidig styrke personvern og informasjonssikkerhet i skolen.

Trøbbel med personvern

– Vi har noen utfordringer knyttet til personvern hvor jeg tenker at staten kan ta en tydeligere rolle i å hjelpe kommuner og fylkeskommuner. Det å ha en felles katalog for digitale læremidler er veldig verdifullt, for det har vært så voldsom vekst i digitale læremidler de siste årene at jeg tror det er vanskelig for kommunene og lærerne å sortere. Så det at vi kan få en felles katalog, tror jeg vil lette arbeidet, sier Brenna.

- Du vil og få bedre faglige vurderinger av både av hva som er gode læremidler og hvilke læremidler som er vurdert for universell utforming og personvern, sier Brenna og mener denne tjenestekatalogen og arbeidet for bedre personvern er blant de aller viktigste tiltakene i strategien.

Det samarbeidet mellom ulike parter som strategien legger opp til, mener Brenna også er viktig. Selve strategidokumentet er laget i samarbeid med KS.

– Vi som nasjonale myndigheter helt avhengig av å gjøre dette sammen med kommunene fordi de er tettest på. Og så tror jeg jo at vi får til mer når vi jobber sammen, så jeg er veldig glad for at vi gjør dette i samarbeid, sier Brenna.

Ikke slutt for penn og papir

Under fremleggelsen av strategien la hun også vekt på at en digitalisering av skole og barnehage ikke betyr at det er slutt, verken for den tradisjonelle trykte læreboka eller blyanten.

– På samme måte som en bedrift aldri ville tatt i bruk en ny maskin uten å vite hva det hadde å si for egen produksjon, må vi også vite at den teknologien vi tar i bruk i møte med våre unger, den vet vi at gir bedre skole og barnehage. Så skal vi også jobbe med penn og papir og papirbøker. Det er enormt viktig. Fordi læring er en prosess, vi bruker alle våre sanser når vi lærer noe, sa Brenna og pekte på at det digitale skal være et middel, ikke et mål i seg selv.

I strategien legges det opp til tiltak hvor regjeringen både vil styrke kunnskapsgrunnlaget og den profesjonsfaglige digitale kompetansen, utrede, styrke forskning og formidling og mer til, men strategien får ikke følge av noen stor pengesekk. I strategien står det at tiltakene i hovedsak skal gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

– Strategien kommer som andre viktige dokumenter til å prege regjeringens arbeid framover, så får vi ta statsbudsjettet når vi kommer dit, sier Brenna til Kommunal Rapport.