Dansk eldrereform: Kommunale sykehjem kan styres som bedrifter

– Vi skal styre med tillit i stedet for minutt-tyranni, sa eldreminister Mette Kierkgaard (M) da hun nylig presenterte eldrereformen. 

Regjeringen, som består av Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne, er blitt enige med Danmarksdemokraterne, Socialistisk Folkeparti, Liberal Alliance, Det Konservative Folkeparti og Radikale Venstre om en ny eldrelov. Den skal tre i kraft fra 1. januar 2025.

Loven er basert på tre kjerneverdier: 

• Selvbestemmelse for eldre
• Tillit til medarbeidere og ledelse 
• Tett samspill med pårørende, private aktører og lokalsamfunnet

Bedrifter

Den danske regjeringen åpnet for to år siden opp for større frihet for kommuner, blant annet i eldreomsorgen.

Forliket innebærer at kommunene nå skal få enda mer frihet. De får blant annet mulighet til å etablere eller omgjøre kommunale sykehjem til «lokalsykehjem». 

Lokalsykehjemmene skal organiseres som bedrifter og ledes av uavhengige, profesjonelle styrer som består av representanter fra lokalmiljøet og det lokale næringslivet. Styret skal ha personlig ansvar for sykehjemmets økonomi og drift. Kommunen skal fortsatt ha ansvar for finansiering.

Åpner for mer privatisering

Partiene er også enige om at offentlige og private leverandører skal likestilles. Det skal blant annet skje ved at offentlige og private leverandører skal ha like vilkår blant annet innen åpenhet, avregning og mindre byråkratiske modeller.

Det skal opprettes en uavhengig kontrollenhet som skal sørge for korrekt beregning av kostnader for private leverandører.

Både innbyggere og private leverandører skal kunne be om innsikt i økonomien til både kommunale og private institusjoner for eldre. Det skal bidra til å sikre valgfrihet hos brukerne, ifølge avtalen.

Én leverandør

Helhetlig omsorg og pleie er også sentral i reformen. Det betyr at både offentlige og private leverandører skal kunne tilby alle tjenestene som en bruker har behov for. Samme leverandør skal kunne ha ansvar for praktisk hjelp, personlig pleie, rehabilitering og forebyggende innsats. 

Små leverandører skal også ha muligheter, derfor åpner reformen opp for underleverandører. Et privat renholdsfirma kan for eksempel være underleverandør for en hovedleverandør som leverer helhetsomsorg. 

Avtalepartene er enige om at brukere skal kunne velge mellom minst to tilbydere av helhetlig omsorg, hvorav én kan være kommunal. 

Ønsker flere faste team

Avtalen innebærer dessuten en videre satsing på faste team. Den danske regjeringen bevilget i 2021 170 millioner kroner til faste og selvstyrende team i eldreomsorgen. Nå skal kommunene kunne søke om ytterligere 376 millioner kroner. 

– Faste teams skal bidra til at brukerne møter kjente pleiere, redusere sykefravær, forebygge utbrenthet og omsorgstrøtthet og øke arbeidsgleden og profesjonaliteten blant ansatte til beste for innbyggerne, heter det i avtalen.

1 mrd. til økt kvalitet

Kommunene skal også få 1 milliard danske kroner ekstra hvert år til eldreomsorg. Pengene skal brukes til et kvalitetsløft via en avtale mellom regjeringen og KL, det danske KS. 

Avtalen skal bidra til økt kvalitet for eksempel ved at ansatte får mer tid til brukerne, at sårbare eldre og innbyggere med demens får tjenester som er basert på den enkeltes behov, og at fremtidens eldreomsorg er preget av høy grad av kontinuitet og stabilitet.

Reformen skal evalueres etter tre og fem år.