Demenslandsby: – Målet er et så alminnelig liv som mulig

Bærum

«I Carpe Diem Demenslandsby skal mennesker med demens få leve et så alminnelig liv som mulig, i hjemlige omgivelser, samtidig som de får nødvendig omsorg. Gjennom fellesfunksjoner med varierte tilbud, gode uteområder og teknologi, skal beboere med demens få en mer helsebringende tilværelse i et mer tilrettelagt bomiljø. Konseptet forventes å gi et bedre omsorgstilbud som forsinker sykdomsutviklingen til beboerne, samtidig som det vil gi redusert bemanningsbehov og dermed reduserte kostnader».

Det er slik Bærum kommune ser for seg at demenslandsbyen skal fungere. Helt i mål er de ikke, men de er på god vei.

Ikke alle tror at demenslandsbyer er veien å gå. Daglig leder Kari Midtbø Kristiansen i Nasjonalt senter for aldring og helse mener demenslandsbyer favner en for liten gruppe i en for kort periode.

Liv i landsbyen

Vi møter Anne Grete Normann i resepsjonen, som er like fin som på et hvilket som helst hotell. Betjent er den også, for det er viktig å passe på hvem som kommer og går. 

En åpen og lys skyvedør flankert av store ruter har fått en vindusfolie, så beboerne ikke skal se bussen utenfor. Den kan de få for seg at de skal reise med. Ellers er det sittegrupper og en restaurant inn til høyre. Rett fram er det utgang til park og uteområdet, og dit kan vandrerne blant beboerne gå så mye de vil. 

Hele bygget omslutter uteområdet, og det er nærmest umulig å stikke av.

Ønsker liv og røre

Normann har kanskje Kommune-Norges fineste tittel: leder for liv i landsbyen. Hun er uten helsefaglig bakgrunn, men har jobbet i hotellbransjen, avis, sykehus, asylmottak, som informasjonsansvarlig, leder av flyktningtjeneste og i lokalpolitikken som varaordfører i Lenvik kommune. 

Nå sitter hun i formannskapet og kommunestyret i Senja og pendler. Men er på flyttefot til Bærum. Andre ansatte har også annen bakgrunn enn helsefag, og hun mener det kan være en av flere løsninger på bemanningskrisen i omsorgssektoren: At flere yrkesgrupper slipper til.

Normann har en liten lignelse når hun skal forklare hva de gjør på Carpe Diem.

– Jeg gikk gjennom Sandvika i Bærum 12. mars 2020 og tenkte at ja, dette er en vanlig liten by der folk lever vanlige liv. 13. mars gikk jeg gjennom den samme byen og det var helt dødt. Koronaen hadde stengt av både Sandvika og Norge. Jeg tenker at sånn er det å flytte inn på et ordinært sykehjem. Den ene dagen et vanlig liv. Den neste koronastille. Jeg vil at demenslandsbyen skal bli 12. mars. Ikke 13., sier hun.

Danser swing

Koronaen gjorde det vanskelig å lage liv i landsbyen, men nå er sjefen i gang. Barnehager i nærheten er innom rett som det er. De kommer for å spise matpakka si, eller leke. Noen ganger har de felles sangstunder med de gamle. 

Skoleungdom kan gjøre gruppearbeid, skoleprosjekter eller lekser her. En videregående skole i nærheten med musikklinje har konserter her, frisørlinje eller hudpleie kan ha sine elevbedrifter i frisørsalongen eller hud-fot-pleiesalongen. Det er utstillinger med vernissasje, barnehagen har utstilling. Kor, orkester og swingklubben holder til her, og mange av pasientene og pårørende danser swing.

– Vi har flere som er langtkommen i sin demenssykdom, men de danser swing som bare det, sier Normann.

Butikk og treningsstudio

Hvis folk i nabolaget vil leie grendehuset til en navnefest eller konfirmasjon, så kan de gjøre det. De kan betale leie i penger, eller gi noen timer med frivillig arbeid tilbake.

– Nå sist var det noen musikere som leide og holdt en konsert. Men det kan like gjerne være å se en fotballkamp i puben med noen av pasientene eller hjelpe til ved et måltid, sier Normann.

Fellesarealene består altså av verksted, hobbyrom, frisør, fotterapeut, pub, treningsstudio, pop-up-butikk og bibliotek, sanserom og dagligvarebutikk. 

Butikken er der for å gjøre hverdagen mest mulig lik livet før de flyttet på institusjon. Pleierne tar med seg en pasient eller to og går i butikken og handler. Varene registreres på boenheten. Men det er også en vanlig butikk hvor man kan gå for å handle, og flere ansatte og pårørende gjør det. I butikken og i enkelte andre steder i landsbyen jobber det folk fra Asker og Bærums bedrift for tilrettelagte arbeidsplasser, Arba.

Statister på åpningsdagen

Carpe Diem åpnet den 21. desember 2020. Da var det ingen pasienter eller ansatte der. Åpningen under pandemien ble ikke slik Normann hadde tenkt seg. Hun fikk tak i rundt 50 statister som hun plasserte ut i det 18.000 kvadratmeter store anlegget. For når helseminister Høie og TV kom på besøk måtte de jo være folk i landsbyen.

De frivillige som skulle skape liv i landsbyen, kunne ikke komme. Et korttidshjem i kommunen hadde gammel bygningsmasse og mange dødsfall under pandemien. Beboerne ble dermed plassert på Carpe Diem. Ansatte fikk ikke skifte arbeidsplass på grunn av smittefare. Dermed ble det vikarbyråer som bemannet det nye bygget, noe som medførte stor utskiftning.

For syke for aktivitetene

De som skulle flytte inn i landsbyen, måtte vente, og dermed var de to år sykere da de flyttet inn. Mange kunne ikke bruke tilbudene som var tilgjengelige. I sommer fikk politikerne i Bærum en rapport som pekte på en rekke startproblemer, blant annet:

• Beboerne er så dårlige at de ikke kan benytte seg av aktivitetene og tilbudene.
• Ny teknologi har ikke gitt lavere bemanningsfaktor.
• Grunnbemanningen er for lav.
• Det er behov for fem ganger flere nattevakter enn planlagt.
• Høy vikarbruk har gitt lite stabilitet.
• Flere beboere trenger å bli fulgt rundt hele tiden.

Fremdeles er det mange som føler seg tryggest i sin boenhet hvor det bor kun åtte beboere, og ikke beveger seg så mye utenfor.

– Vi ser at de som flytter inn nå, er mer riktig målgruppe og kan være med på aktiviteter og benytte tilbudene, sier Normann.

– Stolt av Carpe Diem

I Bærum kommune er de stolte av Carpe Diem.

– Carpe Diem er et unikt tilbud som skal gi trygge liv til personer med demens slik at de kan eldes med verdighet, sier Liv Blom-Stokstad, direktør for aldring og mestring i kommunen.

Hun mener man må tåle at det tar litt tid før tilbudet fungerer optimalt. Hun mener også det blir viktig å gi hver enkelt beboer en individuell plan, slik at de kan få benyttet den delen av tilbudet som passer best for deres funksjonsnivå. Det er også viktig at det er trivelig for familie og venner å komme på besøk, og at de kan gjøre ting sammen på bygget.

– Det har vist seg at vi trenger flere ansatte enn først antatt, så nå er det lagt en turnus med større grunnbemanning. Vi skal også ansette tre demensrådgivere med kontor på Carpe Diem, men som også skal gi råd til andre sykehjem og hjemmetjenesten i kommunen. Målet er å utvikle Carpe Diem til et kompetansesenter for demens i kommunen, sier Blom-Stokstad.

Får mye besøk

Mange kommuner kommer på besøk til Carpe Diem. Og selv om de færreste har mulighet til å bygge et slikt anlegg, er det flere som ønsker å plukke med seg deler av filosofien. Blom-Stokstad mener det er viktig å huske at demenslandsbyen er innovasjon, og at utviklingen starter når bygget åpner.

Til tross for startvansker og en del kritikk til å begynne med, får Carpe Diem gode tilbakemeldinger fra pårørende nå. Og det er mange som vil ha sine familiemedlemmer med demens inn i landsbyen.

The Last Farewell

– Jeg vil si vi egentlig åpnet i mars 2022, og først nå i oktober kjører vi med bare egne ansatte. Bemanningsbyråene er ute, sier Anne-Grete Normann, som også har et skilt ved kontordøren som sier «kulturminister».

Fra restauranten høres Viva España med Gro Anita Schønn. Folk samler seg til høstkos. Kakao og noe å bite i står på bordene. Praten går mellom pasienter, pårørende og ansatte. 70-tallshiten The Last Farewell med Roger Whittaker skaper også god stemning og gjenkjennelse.

– Musikk er viktig, sier «kulturministeren».