Dør mens klager på sykehjemsavslag behandles

Hvert år mottar landets 15 pasient- og brukerombud rundt 15.000 henvendelser fra pårørende og brukere av ulike helse- og omsorgstjenester. Omtrent halvparten av alle henvendelsene gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester.

Mange av henvendelsene handler om avslag på sykehjemsplass.

– Vi har hatt flere saker der søker har vært nærmere – og i ett tilfelle også over – 100 år, der bydel eller kommune har avslått søknad om sykehjem. I noen av sakene har ikke den det gjelder overlevd klagesaksbehandlingen. Det vil si at de døde på sykehus, på korttidsplass eller i eget hjem, før saken var ferdig behandlet, sier pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen i Oslo og Viken.

Kristensen er også eldre- og sosialombud i Oslo.

Brutale beskjeder

Kristensen mener terskelen for å få vedtak om sykehjemsplass er høy i mange kommuner.

Dette bekreftes også av andre pasient- og brukerombud.

«Så brutalt er det, at pårørende får beskjed om at noen må dø på sykehjemmet før det blir plass til deres kjære», skriver pasient- og brukerombudet i Telemark i årsmeldingen fra 2019.

Flere av ombudene forteller om skrøpelige eldre som flyttes mellom hjemmet, legevakten, korttidsplasser, sykehusinnleggelser og kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser i en stadig runddans. Enkelte i livets siste fase.

«En svært uverdig praksis», konkluderer ombudene.

Kristensen mener det mangler innsikt og kunnskap om behovet for sykehjemsplasser.

– Mange som vil ha sykehjemsplass, får vedtak om økt hjemmetjeneste eller andre tiltak. Det gjør at det ikke finnes reelle tall på hvor mange som vil ha sykehjemsplass, sier Kristensen.

Høye trinn i omsorgstrappen

Pasient- og brukerombudene spør om trinnene på den kommunale omsorgstrappen, der langtidsplass på sykehjem troner øverst, er for høye.

Pasientombudet i Møre og Romsdal er bekymret over at kommuner reduserer antall sykehjemsplasser eller omgjør plassene til omsorgsboliger.

«Når antall sykehjemsplasser reduseres og pasient/bruker tilbys tjenester i omsorgsbolig, ligger det ofte et krav om økonomisk innsparing til grunn. Dette vekker bekymring og det er grunn til å stille spørsmål om kommunen sikrer et forsvarlig og verdig tjenestetilbud til eldre med stort helse- og omsorgsbehov», skriver ombudet i Møre og Romsdal i sin årsmelding.

Kristensen mener politikerne bør utfordres på det uttalte målet om at «alle skal bo hjemme så lenge som mulig».

– Vi får flere eldre og de lever lenger. Mange føler seg utrygge i eget hjem. De trenger hjelp til å komme ut av stolen og har behov for 5–6 sykepleierbesøk hver dag. Vi må spørre oss selv om dette er en verdig eldreomsorg, sier Kristensen.

– Veiledes bort fra å klage

Avslag på vedtak om sykehjemsplass kan påklages til Statsforvalteren.

Tall fra Helsetilsynet viser at Statsforvalterne mottok til sammen 689 klager på sykehjemsplass i årene 2016–2020. Cirka en tredel av klagene fikk helt eller delvis medhold.

Statsforvalterne oppgir feil saksbehandling, urimelig skjønnsutøvelse eller feil rettsanvendelse som begrunnelse for at klagen får helt eller delvis medhold.

Kristensen tror at flere ville klagd, dersom de visste hvordan de gikk fram. Ombudet erfarer også at noen pasienter og pårørende rådes og veiledes bort fra å klage.

Hun mener omgjøringsstatistikken likevel gir grunn til bekymring. Særlig når klagebehandlingen tar lang tid.

– Det betyr at mange eldre over tid må avfinne seg med tjenester i mindre omfang enn hva som er forsvarlig og verdig. Tjenester de har rett til, sier Kristensen.

Venter på plass

Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven har pasient/bruker rett til sykehjemsplass dersom dette er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Pasienter som har fått vedtak om at de oppfyller kommunens kriterier for sykehjemsplass, men som må vente på plass, skal føres opp på venteliste.

Ved utgangen av fjoråret sto i overkant av tusen personer på venteliste for langtidsplass i sykehjem. Årets tall er ennå ikke klare.