Eldre om å bo i bofellesskap: – Yes, yes yes!

Bergen

– Jeg har astma og bodde i 4. etasje i blokk uten heis. 

Slik forklarer Inger Risholm (75) hvorfor hun solgte leiligheten og flyttet til seniorsenteret Helgetun for fire år siden. 

Her er hun nabo med 38 andre seniorer og har utsikt til fjell så langt øyer bak briller med blå innfatning rekker. 

– Jeg bodde også i 4. etasje uten heis, og begynte å få problemer med knær. Jeg ville forferdelig gjerne ned på bakken. Jeg ønsket meg også et større sosialt fellesskap, sier Barbro Siri Skadsem (67). 

Det har hun fått på Helgetun som GC Rieber Fondene står bak. I 2019 sto leilighetskomplekset med 31 leiligheter innerst i Sædalen, 17 minutter med bil fra Bergen sentrum, ferdig.

Her leier beboerne livsløpsleiligheter med tilgang til et felles forsamlingshus, gjesterom med bad, stue med kjøkken og parsellhage. 

– Gjesterommet er supert når vi får besøk av barnebarn, sier Skadsem.

– Trener tre ganger i uken

Målet til Helgetun er at beboerne skal kunne bli boende hjemme lenger. Derfor er det tilrettelagt for fysiske, mentale og sosiale aktiviteter. Beboerne kan bidra i nærmeste barnehage.

De kan også være støttekontakt for beboere på institusjonen Helgeseter bofellesskap, et sosialterapeutisk tilbud til barn og voksne som ligger tre knallgrønne enger opp i bakken. Her er det også en gård der seniorene kan delta i gårdsarbeid. 

– Helsegevinsten ved å flytte hit har vært stor. Jeg er på fellestrening i trimrommet med trener tre ganger i uken. Nå er jeg helt uventet nesten kvitt diabetesen, sier Sidsel Kjølleberg (72). 

Topp motiverte beboere

Alderen på beboerne på Helgetun spenner fra 64 til 85 år. De består av en jevn fordeling av kvinner, menn, single og par. De ble intervjuet om blant annet motivasjon før de fikk leilighet. Det er ikke tilfeldig, sier styreleder Bjart Nygaard i GC Rieber Fondene.

– Vi ønsker at det skal være variasjon blant beboerne, blant annet minst 20 år mellom den yngste og eldste, slik at ikke alle blir skrøpelige samtidig, sier han. 

Det kostet 100 millioner kroner å bygge bofellesskapet. 50 millioner kroner ble finansiert fra GC Rieber Fondene, mens 50 millioner kroner er lån, opplyser styrelederen.

Forsker på seniorene

Snart vil det komme empiriske svar på hvordan boformen påvirker aldringen og livskvaliteten til seniorene. Professor Bettina Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitet i Bergen leder et forskningsprosjekt om bofellesskapet. 

– Vi ser allerede gode resultater. Boformen kan sammenlignes med tidligere aldershjem. Man bor i en leilighet, men man gjør mye sammen med andre mens man fortsatt er i stand til det, sier Husebø. 

– Kan kommuner lære noe av boformen?

– Ja, absolutt. Det handler om å kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig. I dag er det fullstendig urealistisk fordi det ikke er tilrettelagt. Ingen land har så mange sykehjemsplasser som Norge. Det er svært kostbart. Vi må finne smarte løsninger. 

Mangler buss

Månedsleien for leilighetene, som har to eller tre soverom, spenner fra 7.000 til 12.600 kroner. De dyreste leilighetene har peis, og alle har garasjeplass. Strøm er ikke inkludert.

– Det er dyrt, men det er ikke dyrere enn annen leie. Her er alt i tillegg tilrettelagt, bortsett fra at det ikke går buss. Jeg er forbauset over hvor lite jeg nå bryr meg om ikke å eie. Jeg har frigjort kapital og har kunnet hjelpe barn med leiligheter, sier Skadsem.

– Hva tenker dere om kritikken som helseministeren fikk da hun sa at alle må ta ansvar for sin alderdom?

– Jeg blir overhodet ikke provosert. Jeg har alltid tenkt at eldrebølgen får konsekvenser. Sannheten ligger i statistikken, sier Kjølleberg.

Bofellesskap i Stavanger

Stortingsmeldingen Leve hele livet slo i 2018 fast at «kommunene bør legge til rette for integrerte løsninger som fremmer fellesskap mellom generasjonene». De siste årene er det bygget noen slike bofellesskap i Norge, for eksempel Vindmøllebakken i Stavanger, som er utviklet av Stavanger kommune i samarbeid med private.

Bofellesskap for eldre som kommuner står for, er ellers i hovedsak rettet mot eldre med funksjonssvikt. Ladesletta omsorgssenter i Trondheim er for eksempel et konsept med barnehage, sykehjem og omsorgsboliger med fellesarealer og felles aktivitør.

Oslo kommune har etablert 1.100 Omsorg+ boliger. Boligene er for personer over 67 år som stort sett klarer seg selv, men kan føle at det er utrygt eller ensomt å bo i eget hjem.

Nå har regjeringen lagt fram eldrereformen Bo trygt hjemme. Her sier regjeringen at de vil satse på flere sosiale boformer for eldre.

Nygaard mener at både kommuner og stat kan lære mye av Helgetun. 

– Hvis Husbanken låner kommuner penger til slike boalternativer, vil kommunene ha inntekter via leie i løpet av få år og mulighet til å bygge videre, sier han.

GC Rieber Fondene planlegger nå å bygge en studentbolig på området til Helgetun. 

I fellesstuen på Helgetun snur Kjell Inge Skjerveggen (73) seg og titter ut av vinduet.

– Jeg søkte om leilighet her da jeg ble enslig og flyttet inn etter jul. Det er midt i blinken. Jeg er født og oppvokst med fjord og fjell på Voss. Her er det samme utsikt, til og med til Ulriken i det fjerne. Og så er alle kjempehyggelige. Det er bare yes, yes, yes, sier han.