– En reform uten virkemidler

Solberg-regjeringen lanserte Leve hele livet-reformen i 2018. Den ble presentert som en «annerledes reform», en kvalitetsreform for eldre, der målet var at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg, aktiv og verdig alderdom. 

Målet var «å endre praksis og bidra til omstilling og kvalitetsutvikling av ordinær virksomhet».

– Vanskelig å finne tydelige effekter

Reformen ble avsluttet ved utgangen av 2023. Nå har Helsedirektoratet presentert evalueringen av reformen, som varte i fem år.

Rapporten konkluderer med at kommunene har gjennomført reformen på ulike måter og i varierende grad. Det er vanskelig å identifisere tydelige effekter og resultater av kommunenes og støtteapparatenes innsats.

– Dette er helt som forventet med tanke på reformens korte virketid og hvordan alt av tilbud, tiltak og tjenester i kommunene er vevd tett sammen, skriver Helsedirektoratet i sin presentasjon av evalueringen.

Motstand fra kommuner

Via intervjuer med det regionale støtteapparatet, som har bestått av Helsedirektoratet, KS og Senter for omsorgsforskning, kommer det fram at det kommunene har vært kritiske til reformen. Kommunene påpeker at:

• Leve hele livet representerer ikke noe nytt. 
•  Leve hele livet bidrar til å øke innbyggernes forventninger til de kommunale tjenestene. 
• Leve hele livet er en reform uten virkemidler.

Informantene sier dessuten at målene i reformen har vært diffuse og vanskelig å få grep på. Det har blant annet ført til at både kommuner og støtteapparatet har brukt tid på definere mål og å finne ut hvilken innsats de skulle legge i reformen. 

Samtidig sier 84 prosent av kommunene som har svart på en spørreundersøkelse om reformen at de har fattet vedtak om deltakelse i Leve hele livet.

Radikalt skifte i eldreomsorgen

Evalueringsrapporten trekker videre fram at det har skjedd et radikalt skifte i hvordan kommunene snakker om hvordan de skal levere helse- og omsorgstjenester.

Det har vært en dreining i innsatsen, fra kvalitet i stortingsmeldingen til forebygging og aldersvennlige lokalsamfunn.

Tonen nå er at hver enkelt må ta mer ansvar selv, og kommunene satser på forebygging som en vei ut av ressurskrisen de befinner seg i, slår By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet, og Vista Analyse, som har utført evalueringen, fast.

Den rødgrønne regjeringen overtok ansvaret for reformen i 2021. Planen var at reformen skulle vare ut 2024, men regjeringen avsluttet den ved årsskiftet 2023/2024.

I fjor sommer la regjeringen fram en ny eldrereform «Fellesskap og mestring – bo trygt hjemme», der blant annet et eget eldreboligprogram og bedre planlegging skal føre til at eldre i Norge får en trygg alderdom.