Nyheter

Marthe Scharning Lund (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo, på høringen til helse- og sosialutvalget i Oslo kommune om helsehusene i Oslo kommune i mars.
Marthe Scharning Lund (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo, på høringen til helse- og sosialutvalget i Oslo kommune om helsehusene i Oslo kommune i mars.

Helsehus-rapport: – Ikke hensiktsmessig organisering

Helsehusene i Oslo sliter med ledelse, vikarbruk, bestillingssystemet, organisering og tillit, slår en ekstern rapport fast.

Publisert Sist oppdatert

Byrådet i Oslo fikk i vinter kraftig kritikk for forhold i eldreomsorgen. Flere medier omtalte kritikkverdige forhold og grov omsorgssvikt ved helsehusene.

Byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester (HEI) ba PwC gjøre en ekstern gjennomgang av de fire helsehusene i Oslo. Målet var å få bedre innsikt i tilbudet ved helsehusene og hva som kan gjøres for å forbedre situasjonen for beboere og pårørende.

– Ikke gode nok rammebetingelser

Nå er svaret klart. PwC understreker i rapporten «Ekstern gjennomgang av helsehusene i Oslo» at ansatte ved helsehusene i Oslo har et stort engasjement for daglig å utøve tjenestene på en best mulig måte innenfor de rammer som er gitt. Det er likevel ikke nok:

– PwC sin samlede vurdering er at dagens organisering ikke er hensiktsmessig og at rammebetingelsene ikke er tilstrekkelige for å møte pasientenes og samfunnets behov i den daglige tjenesteutøvelsen, skriver konsulentfirmaet.

Rapporten trekker fram problemer på følgende områder:

  • Ledelse: Kvalitetssjefer og administrasjonssjefer har ikke en felles forståelse av deres ansvarsområder. Kontrollspennet på avdelingsnivå er vanskelig å håndtere. Sammensetningen av oppgaver stiller andre krav til kompetanse enn det stillingstype avdelingsleder er besatt med i dag.
  • Tildelingspraksis og pasientflyt: Dagens bestillingssystem for plasser i helsehus gir forutsigbarhet, men det er ikke fleksibelt nok. En konsekvens er at Sykehjemsetaten ikke får riktig signaler om dimensjonering av helsehusene, samtidig som bydelene må kjøpe dyrere plasser. Det er grunnlag for å stille spørsmål om det er tilstrekkelig tillit til samhandlingen mellom sykehus, helsehus og bydel. Konsekvensen kan være at pasientflyten ikke fungerer hensiktsmessig.
  • Organisering: Korttidsplasser og rehabiliteringsplasser er samlet på samme avdeling. Det har både styrker og svakheter. Organiseringen gir mulighet for en geografisk nærhet, noe som verdsettes høyt av pasienter og pårørende. Men det vanskelig for helsehusene å gi god behandling siden pasienter med ulikt behandlingsbehov er samlet på samme avdeling.
  • Bemanning og kompetanse: Faktisk bemanning i helgene er konsekvent ulik planlagt bemanning. Bemanningsnormen til Sykehjemsetaten har lav legitimitet blant medarbeidere. Ansatte opplever at helsehusene er organisert og bemannet som langtidshjem, men de har oppgaver som et sykehus. Avvik mellom faktisk og planlagt bemanning gir utstrakt bruk av vikarer.

Ville rydde opp

Byrådet i Oslo varslet i flere omganger i vinter at de ville rydde opp i helsehusene. Mer penger til støttepersonell og en stor omorganisering var planen. Helsehusene fikk til sammen 123 millioner kroner til omorganisering og nye årsverk.

PwC skriver i sin rapport at de ser flere positive sider ved tiltakene, men stiller spørsmål om de er tilstrekkelig.

– Det gjelder særlig utfordringer knyttet til en lite forstått ledelsesstruktur, utstrakt vikarbruk med påfølgende problemer, samt utfordringene knyttet til bestillingssystemet og samhandlingen i behandlingskjeden, heter det i rapporten.

Her kan du lese rapporten «Ekstern gjennomgang av helsehusene i Oslo».

Powered by Labrador CMS