Mener egne landsbyer for demente ikke er bærekraftig

Det sier daglig leder Kari Midtbø Kristiansen i Nasjonalt senter for aldring og helse. Hun mener vi må satse på generasjonsblanding og sosiale boformer.

Synes ikke det er revolusjonerende

Kristiansen er opptatt av hvordan ulike typer boformer for eldre kan bidra til at eldre kan bo lenger hjemme og at dette blir en del av løsningen når vi blir flere eldre. Hun har besøkt Carpe Diem og mener bygget er helt nydelig, og at de har vært flinke til å invitere de frivillige og lokalsamfunnet inn så det ikke blir en eldregetto. Men at det er så revolusjonerende, er hun ikke enig i.

– Vi har lenge ment at små boenheter er bra, at persontilpasset eldreomsorg er bra, at normalitet og vanlig hverdagsliv er riktig og at aktiviteter er fint, men en demenslandsby med mange tilbud henvender seg til en smal gruppe en kort periode, sier Kristiansen.

På Carpe Diem er bofellesskapene forskjellige – alt fra moderne design til landlig stil. Noen har et mer maritimt miljø.

– Jeg tror ikke dette er så viktig. At du får et tilbud som er tilpasset funksjonsnivået ditt, er viktigere, sier Kristiansen.

Ny frivillighet

Med eldrebølgen vi har foran oss, og med den skjeve fordelingen vi får mellom eldre og yrkesaktive, mener Kristiansen vi må utvikle boformer som gjøre at alle aldersgrupper kan bo sammen, og hjelpe hverandre. Eldre må kunne se etter unger, yngre må kunne hjelpe eldre med diverse gjøremål. Alle må bo hjemme så lenge som mulig.

Hun er også litt skeptisk til omsorg-pluss-tilbudene.

– Her er ideen at eldre skal gå i takt inn i skrøpeligheten. Det har jeg heller ikke noe tro på, sier hun.

– Vi må også tenke helt nytt om frivillighet. Vi må knytte partnerskap med arbeidsplasser som gjør at folk er frivillige mens de er i arbeid. Da vil de trolig fortsette som frivillige når de blir pensjonister også. Dessuten må flere bidra med frivillighet i nabolaget. Vi må også utvikle et raust og inkluderende samfunn som tåler å se personer med demens og andre eldre og skrøpelige blant oss, sier Kristiansen.

Flere forbilder

Sosiale bofellesskap på tvers av generasjoner finnes rundt i Europa, men også i Norge begynner det å poppe opp slike prosjekter.

Kristiansen har noen favoritter og forbilder rundt om i Europa. I Stuttgart i Tyskland har de fire Generasjonenes Hus. Den bærende ideen bak disse anleggene har vært å bringe generasjoner sammen. To av dem drives av den ideelle organisasjonen Rudolf Schmid og Hermann Schmid Foundation. I Sonnenberg er barnehage og sykehjem samlokalisert. I Heslach bor eldre under samme tak med alvorlig syke unge mennesker, vegg i vegg med et åpent bydelssenter og et foreldre-barn-senter.

I Generasjonenes Hus i Århus i Danmark var bakgrunnen for prosjektet at byen hadde behov for flere barnehageplasser og omsorgsboliger. Løsningen ble å bygge et sted der folk kan bo og leve på tvers av generasjoner og funksjonsnivå.

Studenthybler og sykehjem

På Braarudtoppen og Åsentunet i Horten har de samlokalisert studenthybler med omsorgsboliger og sykehjem. I tillegg er det fellesarealer hvor eldre og unge kan omgås naturlig. I september fikk de unge beskjed om at Husbanken ikke lenger ville gi dispensasjon slik at de unge kunne bo der. Dessuten er det stor etterspørsel etter omsorgsboliger.

Vindmøllebakken i Stavanger er også et nytt generasjonsbygg. Til sammen er det 40 leiligheter i bofellesskapet, i tillegg til villaer på samme tomt. Beboerne møtes på fellesarealer. Demografien i Vindmøllebakken er som den er ellers i samfunnet med eldre, småbarnsfamilier, enslige og folk med innvandrerbakgrunn, pluss hunder og katter.

Flere generasjoner med fellesarealer

Kristiansen vil også slå et slag for Gislehagen – planene til en privat utbygger i Asker. Hvis prosjektet blir realisert, er det satt av en tomt på 25 dekar til et hage- og parkanlegg, og 24 dekar til boliger. Området er i nær tilknytning til Vollen, et av lokalsentrene i Asker. 

Gislehagen vil få rundt 150 leiligheter. Der skal alle generasjoner bo, det legges opp til fellesarealer og felles aktiviteter. Blir kommunen med på laget, legges det også opp til dagaktivitetstilbud for personer med demens og en enhet for heldøgnsomsorg.

– Her kan man bli gammel i et planlagt, forutsigbart forløp i trygge og kjente omgivelser, sier Kristiansen, som er leid inn som rådgiver for prosjektet.