Ny rapport: Minimal bedring etter advarsel om eldres menneskerettigheter

I 2019 advarte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) om svakheter i hvordan eldres menneskerettigheter ivaretas i Norge.

Nå har NIM gjort en ny kartlegging, og rapporten «Eldres menneskerettigheter. På stedet hvil?» viser at det har skjedd få forbedringer de fire siste årene. 

NIM har undersøkt utviklingen siden 2019 på tre områder:

• Vold og overgrep
• Tvungen helsehjelp
• Underernæring og uheldig legemiddelbruk

– Et vedvarende problem

Når det gjelder vold og overgrep, konkluderer NIM med at forekomsttallene indikerer at vold mot eldre er et vedvarende problem og en menneskerettslig utfordring. Det gjelder både for hjemmeboende personer over 65 år og personer som bor på sykehjem. 

– Kunnskapsgrunnlaget viser også at det er svakheter i hvordan myndighetene ivaretar sin plikt til å iverksette målrettede tiltak med utgangspunkt i eldres behov og sårbarhet, slik det følger både av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og Istanbulkonvensjonen, skriver NIM i rapporten.

NIM viser blant annet til fem besøk på sykehjem som Sivilombudet gjennomførte i 2020 og 2022. 

– Myndighetene bør sørge for nødvendig kunnskap om voldsutsatte eldre hos relevant helsepersonell, er én av anbefalingene fra NIM.

– Retten til privatliv blir brutt

Adgangen til å utføre tvungen helsehjelp begrenses av flere menneskerettigheter, blant annet forbudet mot nedverdigende og uverdig behandling, retten til privatliv og retten til frihet og sikkerhet.

NIM slår fast at praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre i mange tilfeller fortsatt ikke er i tråd med menneskerettslige krav. 

Dette gjelder særlig for kravene i EMK artikkel 8, som handler om retten til respekt for privatliv og familieliv.

Kommuner skal kartlegge ernæring

Også innenfor teamet «underernæring og uheldig legemiddelbruk» har det skjedd få forbedringer, ifølge NIM.

Alle personer over 18 år som er innlagt på langtidsplass i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner skal vurderes for risiko for underernæring, ifølge Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.

Men ifølge tall fra Helsedirektoratet fra 2021 har i underkant av halvparten av eldre over 67 år med langtidsopphold på sykehjem fått en slik vurdering i løpet av de siste 12 månedene.

Andelen har holdt seg relativt stabil de senere årene. 

Kartlegger under halvparten

Samtidig viser tallene at andelen som har risiko for underernæring blant de som er kartlagt, har økt jevnt de senere årene, og utgjorde i 2021 i overkant av 45 prosent. 

Blant hjemmeboende som mottar helsetjenester ble ernæringsstatus kartlagt blant omtrent 18 prosent.

– Myndighetene må sørge for effektive og tilstrekkelige tiltak for å redusere underernæring og uheldig legemiddelbruk i eldreomsorgen, anbefaler NIM.

Her kan du lese rapporten «Eldres menneskerettigheter. På stedet hvil?»