Ønsker eldre nye boformer velkommen? Ny rapport gir svar

ASKER

– Skulle Asker kommune opprettholde den sykehjemsdekningen framover som vi har i dag, så måtte vi bygge et nytt sykehjem med hundre plasser annethvert år. Det er verken realistisk eller bærekraftig. Vi er nødt til å tenke nytt, sier kommuneplansjef Tor Arne Midtbø i Asker.

På Vestre Billingstad ruver heisekraner og halvferdige bygg. Bygningsarbeidere i gult skimtes høyt og lavt. Tre ungjenter kommer svinsende ut av et av boligbyggene som er innflyttet, foran en annen svinger to svarte biler fra hjemmetjenesten inn. Mellom de innflyttede blokkene ligger fargerike plastgravemaskiner og bøtter slengt i sandkasser.

Selskapslokale med kjøkken er på plass. Sykkelverksted. Gjesterom og felleshager. En leiebil til bruk for beboerne står utenfor fellesarealene.

Tidligere var dette et industriområde på grensen mellom Asker og Bærum.

Når hele området er ferdig transformert, skal det romme i overkant av 1.600 boliger for rundt 4.000 askerbøringer.

Aldersvennlig

77 prosent av de 38.000 eksisterende boligene i Asker er eneboliger, rekkehus eller småhus, ifølge SSB.

Kommunen håper mange av de nye beboerne på Vestre Billingstad vil være eldre innbyggere som har frigjort husene sine til yngre generasjoner.

Vestre Billingstad er materialiseringen av Askers plan for et aldersvennlig samfunn: «Det er også behov for å se på nye boformer som i større grad klarer å møte de behovene eldre har og som bidrar til at de kan bli boende hjemme lengre».

– Ikke alle ønsker fellesareal

Men ønsker eldre egentlig nye boformer?

Hans Christian Sandlie som er prosjektleder bak studien  «Eldres boligønsker og bosituasjon», tror at hvordan man stiller spørsmålene, og også hva folk legger i begrepene, avgjør hvilke svar man får.

– Å bygge med fellesareal er såpass nytt at alle ikke vet hva de sier ja og nei til. Vi vet heller ikke hvordan eldre vil bo før de har flyttet inn. Men jeg tror ikke alle ønsker boliger med fellesareal. De ønsker et sosialt liv på en annen måte, å styre det mer selv.

– Samsvarer ikke eldres ønsker om hvordan de vil bo med planleggernes og utbyggernes bygg/boligområder?

– Til en viss grad samsvarer det. Utbyggerne har en viss «feeling» på hva de eldre ønsker. Utfordringen blir de velstående eldre mot de med lav pensjon – og utfordringen med å bygge i spredtbygde strøk.

Ifølge studien er det klart flere over 75 år som ønsker å bo i bofellesskap med folk i samme alder enn å bo i generasjonsbolig eller i bofellesskap med folk i ulik alder.

Rapporten viser også at:

• Få ønsker å bo i en bolig tilknyttet fellesareal der de nå er i livsløpet, men noen kan tenke seg det på sikt.
• Klart flest ønsker å bli boende i nåværende bolig selv om de får behov for pleie og omsorg. Dernest foretrekker en god del å flytte til omsorgsbolig dersom de får større behov for pleie og omsorg.
• Få ønsker å flytte til sykehjem, men dette ønsket øker med alderen.

Det er velferdsforskningsinstituttet Nova på OsloMet som har spurt hjemmeboende eldre over 75 år. Rapporten blir offentliggjort torsdag og er utført på oppdrag fra Husbanken.

– Undervurderer behovet

– Hva er de mest overraskende funnene dere har gjort i studien?

– I denne studien hadde vi en mulighet til å konkret studere de som har funksjonsnedsettelse. Halvparten oppgir at de bor i en bolig som ikke er tilpasset behovet. Mange mener det ikke er nødvendig å prioritere det. En grunn er nok at de undervurderer behovet som er rett rundt hjørnet. En annen grunn er at eldre lever godt med funksjonsnedsettelse til et visst punkt. Det er de to siste årene hjelpe- og pleiebehovet øker. Kanskje har vi et litt skeivt bilde av hva eldregruppen består av, undrer Sandlie.

Han viser til andre studier som viser at eldre klarer seg veldig lenge før de får behov for spesialtilpasset bolig.

– Vi må huske på at de aller fleste boligtilbudene for morgendagens eldre allerede er bygd, at det er en dråpe i havet det som bygges nytt i forhold til det som eksisterer.

Han mener det ikke finnes én løsning for framtidas boligbehov for eldre, men ulike tilpasninger.

– Noen vil flytte inn i nye boliger, andre vil finne tilpasninger i boliger som allerede eksisterer uten fellesarealer, men med heis, mens andre vil tilpasse sin egen bolig, som enebolig. Morgendagens eldre er en sammensatt gruppe.

Mulig å tenke nytt

– Man vil ha det man kjenner, sier Midtbø i Asker.

Han mener at begrepet omsorgsbolig er det de fleste kjenner mest til og at det er det de da etterspør. Men han tror at med kunnskap, medvirkning i utformingen av bofellesskapene og at ved at folk får bo i sitt kjente nærmiljø, er det mulig å endre holdninger.

Han viser til en undersøkelse der 1.500 personer i Oslo, Bærum, Asker og Drammen ble spurt om nye boformer og om det var noe for dem.

Innledningsvis i undersøkelsen ble folk spurt om bofellesskap var noe for dem. Mange uttrykte stor skepsis. Så gikk de gjennom en lang rekke spørsmål om hva de tror nye boformer er - og avslutningsvis fikk de spørsmål om dette var noe for dem. Det var da langt større positivitet i svarene. En utfordring med nye boformer er at det er en annerledes måte å bo på der man bor tettere på andre mennesker.

Midtbø trekker også fram et annet dilemma: Boligbygging tar tid. At de som blir spurt om hvordan de ønsker å bo, gjerne er i en helt annen livssituasjon, eller er døde, når boligene endelig står klare.

– Det tar himla lang tid. Det går minimum 6-8 år fra prosjekttiden unnfanges til du står med nøkkelen i døra. Kommunene får mye pepper for at saksbehandling tar lang tid, men det er mer komplekst. Utbyggerne bruker samtidig lang tid. De presser rammer og marginer, og da blir det mye fram og tilbake.

Boligmiks

Vestre Billingstad skal få ni bofellesskap for personer med fysisk utviklingshemming. Disse har kommunen kjøpt. I tillegg blir det 134 seniorleiligheter både til leie og eie, 36 utleieboliger skal også på plass her.

Utleieleilighetene skal kommunen ha tilvisingsmulighet til, men det er utleieselskaper som kjøper og leier ut.

– Ville det ikke vært rimeligere at kommunen eier og leier ut?

– Kommune-Norge går nok inn i strammere økonomiske tider. Det er viktig at også det kommersielle boligmarkedet tilpasses samfunnets endrede boligbehov. Vi setter pris på at det dukker opp private aktører som kan ivareta utleiebiten. Vi må spille på lag med utbyggerne, og de med oss.

I planleggingen av det nye boligområdet har Asker lagt vekt på at også yngre med barn og enslige skal ha muligheten til å kjøpe seg boliger her. Minimum 20 prosent av leilighetene skal være små, mellom 30 og 50 kvm. Dette er, ifølge Midtbø, et vellykket grep.

– Her er andelen førstegangsetablerere og barnefamilier mye større enn i tradisjonelle blokkområder rundt Asker sentrum.

Utfordret utbyggerne

– Hvilke krav har dere stilt til utbyggerne på Vestre Billingstad?

Gjennom plan- og bygningsloven kan kommunene styre størrelser på leiligheter, kvalitet, parkering, fellesarealer og utforming av området.

– Det finnes ikke fasit på hva nye boformer er. Vi utfordrer utbyggerne: Vis oss at dere kan lage nye boformer. Tilbakemeldingene for fire-fem år siden var at det ikke tilhørte deres konsept. Nå er utbyggerne mye mer på alerten. Vi vil nok se mange spennende prosjekter rundt i landet i årene som kommer.

Midtbø forteller også at i starten av prosjektet ville de fire utbyggerne regulere hver sin tomt, men at kommunen forlangte en felles plan. Det måtte tenkes helhet, også med nærsenter med butikker og kafeer i rullatoravstand.

­– Dette er første gang fire store utbyggere blir presset til å samarbeide om en helhetsplan her i Asker.

– Men behovet for flere sjukehjemsplasser vil ikke gå ned selv om flere eldre flytter fra eneboligene til lettstelte leiligheter med kort vei til butikken?

– Vi skal fortsatt bygge sykehjem i tur og orden, men vi håper dekningsgraden reduseres ved hjelp av disse nye boformene. I Asker bor svært mange eldre i sine store familieboliger  spredt rundt i kommunen. Hjelpetjenesten bruker halve arbeidsdagen i bil, så å få folk til å flytte inn til helseknutepunktene i rullatoravstand til daglig service, er viktig.

Færre årsverk 

Agenda Kaupang har utviklet en modell for å beregne boligbehovet for eldre innbyggere fram mot 2040 med valg av ulike boligprofiler.

Denne viser at Asker, ved å utvikle en alternativ boligprofil, kan redusere kostnadene med 409 mill. kroner og årsverksbehovet med 422 årsverk sammenlignet med å videreføre dagens praksis.Dette kommer fram i rapporten Boligbehov for eldre innbyggere fram mot 2040, utført av Agenda Kaupang i samarbeid med SBB Samfunnsbygg AS som ble offentliggjort i august.

Rapporten gir flere anbefalinger til kommunene for hvordan de kan utvikle framtidsretta og helse- og omsorgstjenester koblet til utvikling av boligpolitikken.