Oslo åpner sin første demenslandsby: – Må ha flere plasser som dette

– Alle kan bli rammet av alzheimer. Du våkner opp hver dag og tenker: Hva har jeg glemt i dag. Behovet for steder som dette er stort, sa beboer og tidligere politiker Jorun Bekkby i sin åpningstale. 

Bekkby har sittet to perioder i bystyret for Ap, kjempet for Opera til østkanten, vært frisør og parykkmaker, fått St. Hallvards-medalje for sin innsats i Norges Husflidslag og hatt engasjement for god eldreomsorg. 

Nå har hun fått plass i Oslos første demenslandsby, Dronning Ingrids hage. Oslo bygger en demenslandsby til på Furuset i Groruddalen. Der skal først og fremst yngre personer med demens være.

Nederlandsk idé

Demenslandsbyideen kommer fra Nederland, og for ti år siden valfartet norske politikere dit for å se hvordan det fungerer. Flere har latt seg inspirere: 

 Bærum var først ute med sin Carpe Diem demenslandsby. Kristiansand har en hybridmodell i Strømmehaven. 

Ideen med demenslandslandsbyen er at livet skal være så likt som mulig det vanlige livet. Beboerne skal kunne gå fritt omkring innenfor en lukket bygningskropp. Det skal være mulig for nabolaget å komme inn for bruke tjenestene som er frisør, butikk, kafé, restaurant, hobbyrom og utleielokaler, og et mikrobryggeri. Leier man lokaler, betales det med frivillig innsats.

Kritikerne av demenslandsbyer mener det er feil å samle så mange mennesker med samme diagnose på samme sted, og mener tilbudet er for smalt, og favner for små grupper i for kort periode.

Dronning Ingrids hage har 130 plasser, beboerne bor i små skjermede bofellesskap på 6–8 beboere, og det er også tilpasset samiske beboere med skilt på samisk, og mulighet for å bo sammen med andre samiskspråklige. Demenslandsbyen ligger på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka, øst i Oslo, og er kommunalt eid og drevet.

10.000 demente i Oslo

Oslo har store utfordringer innen eldreomsorgen.

– Oslo har vært en ung by. Men nå blir vi raskt mange eldre. I 2040 vil vi være dobbelt så mange over 80 år. Da må vi ha flere plasser som dette, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Oslo har nå rundt 10.000 demente. Det vil øke til 20.000 i 2050.

I Hurdalsplattformen varsler regjeringen et eldreboligprogram, vil også Oslo utvikle flere boliger for eldre?

– Det er vi i gang med. Vi tilpasser eldres eksisterende boliger, blant annet for å forhindre fallskader som er noe av det som belaster helsevesenet mest, sier Johansen. Det er etaten Oslobygg som jobber med å tilpasse boligene.

Oslo satt av 175 millioner til kompetanseheving innen eldreomsorgen i sitt reviderte budsjett.

– Det er bare begynnelsen. Vi kan ikke bare ansette flere. Vi må også heve kompetansen, sier Johansen.

En bedre hverdag

Marthe Scharning Lund (Ap) byråd for helse, eldre og innbyggertjenester tror demenslandsbyen vil gi mange mennesker med demenssykdom en bedre hverdag.

– At de kan gå fritt omkring gir frihet og ro. Å møte en stengt dør, gjør folk urolig. Her kan vi også få ned medisinbruken og få til gode måltider, sier Lund (Ap). Hun tror også at hagebyen blir et godt sted å jobbe, og at sykefraværet vil gå ned.

Økonomisk koster en plass i demenslandsbyen noe mer enn en vanlig plass på sykehjem.

– Beboerne skal være med å lage mat, vaske og gjøre dagligdagse ting. For de ansatte blir det en helt annen måte å jobbe på. Det skal ikke oppleves som en institusjon for de eldre, sier Lund. Det skal også være hyggelig å komme på besøk for pårørende.

Besteforeldrebesøk

Mange av de ansatte er entusiastiske til landsbyprosjektet. Helsefagarbeider Olga Samelko beskrev en helt ny arbeidshverdag da Oslo-politikerne klippet snoren.

– Å gå på jobb i Dronning Ingrids hage er som å gå på besøk til besteforeldrene mine, sa hun.