Planlegger 100 trygghetsboliger: Etterlyser støtte fra regjeringen

– Vi trenger tilskudd for å kunne bygge trygghetsboliger. Slike bygg med blant annet fellesarealer blir dyre, sier prosjektleder Gøril Onarheim i Flekkefjord.

Onarheim begynte i en nyopprettet prosjektstilling som bolig- og seniorveileder i Flekkefjord kommune etter nyttår. 

Nå følger hun opp et vedtak i kommunestyret om å inngå avtaler om å bygge minst 50 trygghetsboliger i samarbeid med private utbyggere innen utgangen av året. I tillegg har politikerne bedt om arealplaner innen nyttår som muliggjør realisering av ytterligere 50 trygghetsboliger.

Skal ha trygghetsvert

Boligene skal være universelt tilrettelagte og sentralt plassert med kort vei til butikk, lege, apotek, servicetilbud og transporttilbud. De skal ha fellesareal med mulighet for sosialt samvær, aktiviteter og trygghetsverter. 

Målet er at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig i en godt tilrettelagt bolig. Det skal skape mindre trykk på omsorgsboliger med heldøgnsbemanning og sykehjem.

Skal spare penger

Bakgrunnen for byggingen av trygghetsboliger er økonomi. Ifølge en behovsplan vil Flekkefjord trenge totalt 128 flere heldøgns- og korttidsplasser i 2040. Det krever 155 flere årsverk. Administrasjonen mener det er urealistisk å rekruttere så mange ansatte. De har derfor foreslått å bygge inntil 100 trygghetsboliger fram mot 2030.

Steinkjer er sannsynlig den kommunen som har kommet lengst i landet når det gjelder trygghetsboliger. Det kan du lese om her. 

Samarbeider med utbyggere

665 innbyggere i Flekkefjord over 50 år svarte i en fersk undersøkelse at de ønsker å eie eller leie bolig med for eksempel fellesareal, aktiviteter og trygghetsvert. Men å selge en eldre enebolig i utkanten av Flekkefjord for å kjøpe en, ny tilrettelagt bolig i sentrum blir for dyrt for mange, spesielt når boligen er tilrettelagt som trygghetsbolig, påpeker prosjektlederen.

– Det finnes mange fagutredninger som peker på denne problematikken, men til syvende og sist står det på økonomi. Regjeringen bør benytte tilskudd for å stimulere til bygging av denne typen boliger for å møte behovet på lang sikt, sier hun.

Flekkefjord tar sikte på å samarbeide med private utbyggere om trygghetsboligene.

– Kommunen har laget en kravspesifikasjon og invitert utbyggere til å samarbeide. Vi har fått god respons fra næringslivet, sier Onarheim.

Stoppet forsøk

Støreregjeringen stoppet i 2022 et pilotforsøk med trygghetsboliger i 29 distriktskommuner i sentralitetsgruppe 5 og 6, som Solbergregjeringen satte i gang i 2020.

Helsepolitisk talsmann Erlend Svardal Bøe i Høyre mener det er absurd at regjeringen karakteriserte ordningen som «et helt nytt grep» da de la fram Bo trygt hjemme-reformen i fjor sommer. Han savner også bevilgninger.

– Kommunene, som må gjennomføre store omstillinger i eldreomsorgen, har tapt verdifull tid. Regjeringen kan ikke holde på slik hvis de skal løse de store utfordringene i eldreomsorgen, sier han. 

Kan ikke si når

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) kan ikke si når og om kommuner eventuelt vil få tilskudd til trygghetsboliger.

– Bevilgningsøkninger varsles gjennom budsjettproposisjoner til Stortinget, skriver Rønning-Arnesen som er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til Kommunal Rapport.

I valgkampen i 2023 lovte daværende helsepolitisk talskvinne Cecilie Myrseth i Ap at regjeringen vil: «opprette et nytt tilskudd til trygghetsboliger, og gir allerede fra nyttår tilskudd til bygging av om lag 100 trygghetsboliger». Løftet var ett av sju eldreløfter. Rønning-Arnesen vil ikke svare på hvorfor regjeringen ikke fulgte opp dette løftet og henviser til Myrseth.

– Hvorfor stoppet regjeringen forsøk med trygghetsboliger i distriktskommuner i 2022?

– Den foreslåtte ordningen til Solberg-regjeringen var avgrenset til utvalgte distriktskommuner. Et stort flertall av høringsinstansene var kritiske til den foreslåtte avgrensningen fordi mange andre kommuner har flere av de samme fellestrekkene med demografiske endringer, fraflytting og et boligmarked med lav omsetning og lite nybygging.

– På hvilken måte mener regjeringen at trygghetsboliger er «er et helt nytt grep», slik daværende helseminister Ingvild Kjerkol omtalte boligformen i fjor?

– De fleste eldre ønsker å leve i eget hjem så lenge som mulig, og være sjef i eget liv, også når helsen skranter. Samtidig vet vi at mange bor i en uegnet bolig. En trygghetsbolig er et boalternativ som ligger mellom ordinære boliger og heldøgns omsorgsplasser. Vi har tro på at trygghetsboliger vil fylle et tomrom mellom ordinære boliger og heldøgns omsorgsplasser og dermed gi et mer differensiert tilbud, skriver hun.

Rønning-Arnesen lover at det kommende eldreboligprogrammet vil stimulere til flere sosiale boformer, og legge til rette for økt bygging av trygghetsboliger.

– Programmet gjelder fra 2024-2028, og tiltak vil bli faset inn i løpet av planperioden, skriver hun.