Slik skal kommunen bli mer aldersvennlig

Pensjonistforbundet har derfor tatt initiativ til at boka «Håndbok i aldersvennlige lokalsamfunn» distribueres til alle landets eldreråd.

Under lanseringen av boka på Kommunenes Hus fikk leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet selv erfare hvor lite vennlig samfunnet kan være.

– Jeg klarte ikke å se hvilken av knappene på kaffemaskinen jeg skulle trykke på, humret Davidsen.

Heldigvis kom helseminister Bent Høie (H) til unnsetning.

Også Høie mener boka vil være et nyttig verktøy ute i kommunene.

– Noen ganger skal det kun små grep til for å skape gode resultater, sier Høie.

Han legger til at et mer aldersvennlig Norge er en del av reformen «Leve hele livet».

• Les også: Fire krav gjør det lettere å få «Leve hele livet»-tilskudd

Råd og tips til kommunene

Håndboka har lenge vært tilgjengelig digitalt, men nå skal den også distribueres på papir.

Boka gir råd og tips om hvordan kommunene kan komme i gang med å utvikle aldersvennlige lokalsamfunn, hvor eldre kan bo, være aktive og delta i samfunnet.

– Vi tror det kan være et viktig bidrag for å lage aldersvennlige lokalsamfunn, sier Davidsen.

• Les også: Vil sikre at kommunene planlegger nok boliger for eldre – varsler oppfølging

145 kommuner i nettverk

Lederen av Pensjonistforbundet er samtidig klar på at det må mer til enn en god håndbok for å lykkes med å få eldre til å engasjere seg i utviklingen av et mer aldersvennlig samfunn.

– Som pensjonist er det lett å tenke at «nå har jeg gjort mitt». Derfor må det jobbes kulturelt med dette, sier Davidsen.

Leder Wenche Halsen for Senteret for aldersvennlig Norge forteller at totalt 145 kommuner inngår i nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn. Nettverket er en arena for kunnskapsbygging og erfaringsutveksling i arbeidet med aldersvennlig utvikling.

KS-leder Bjørn Arild Gram mener mange kommuner allerede gjør en god jobb med å skape gode samfunn å bli eldre i.

– Men vi kan alltid bli bedre, sier Gram.

Skal kommunene lykkes med å utvikle aldersvennlige lokalsamfunn anbefaler håndboka følgende strategi:

• Forankring i kommuneorganisasjonen, hos politikerne og eldreråd/brukerorganisasjon og opprettelse av tverrfaglig prosjektgruppe.
• Innsikt i hvor vi er, hva andre gjør, hvilke ønsker og drømmer vi har og hva som er mulig og viktigst for vår kommune.
• Utvikling av løsninger, foredling av gode ideer og mandat til å gå videre
• Pilotering der vi tester ut løsningene.
• Overgang til drift der vi får en ny måte å planlegge og iverksette tiltak tilpasset det vi har lært i prosessen.
• Ny praksis der vi gjennom involvering utvikler nye aldersvennlige tiltak som en del av hverdagen.

Det kan også være nyttig å stille disse spørsmålene for å finne ut hva slags lokalsamfunn man vil bli eldre i:

• Hvor jeg kan være engasjert i og delta på alt som skjer i nærmiljøet?
• Hvor jeg lett kan komme dit hvor jeg ønsker, når jeg vil?
• Hvor jeg kan ha tilgang på gode helsetjenester og andre tjenester uten vanskeligheter?
• Hvor jeg kan ha påvirkning på hva som skjer i mitt nærmiljø eller kommune om jeg ønsker?
• Hvor jeg føler meg sikker og trygg?
• Hvor jeg kan leve et sunt og aktivt liv?
• Hvor unge og eldre kan være sammen og komme overens?

Håndboka er utviklet av KS, sammen med kommuner og samarbeidsorganisasjoner.