Nyheter
Steinkjer i tet med nytt sparetiltak i eldreomsorgen
Flere kommuner er i gang med en ny boligform for eldre for å spare penger og hindre ensomhet. Det har ikke skjedd smertefritt i Steinkjer.FLERE SPARETILTAKTRYGGHETSBOLIGER
Steinkjer
– Nå synes jeg det går an. Men jeg er veldig glad i å gå tur i byen.
Slik oppsummerer Othelie Overrein (89) hva hun synes om trygghetsboligen utenfor sentrum i Steinkjer som hun flyttet til i mai i fjor.
Regjeringen lanserte trygghetsboliger i Bo trygt hjemme-reformen i fjor. Trygghetsboligene skal være et nytt trinn i omsorgstrappen; et tilbud før behovet for heldøgns helse- og omsorgstjenester oppstår. Hensikten er å utsette eller forebygge omfattende behov for bistand fra det offentlige.
Beboere i trygghetsboliger skal ha sin egen husholdning. Felles oppholdsarealer skal gi mulighet for samvær med andre. En trygghetsvert i 20 prosent stilling skal hjelpe til med sosiale og fysiske aktiviteter.
Vedtok sentralisering
Flere kommuner, som Flekkefjord, Moss og Vennesla, planlegger trygghetsboliger (se faktaboks). Men Steinkjer med 24.000 innbyggere er sannsynlig den første kommunen i landet som har kommet så langt at innbyggere har flyttet inn i en slik bolig. Othelie Overrein bor sammen med sju andre eldre leietakere i Skjeftelia trygghetsbolig, 1,2 kilometer fra sentrum. Den gule boligen består av fire leiligheter i første etasje og fire leiligheter i andre etasje. I andre etasje er det en fellesstue med porselenskopper i et mørkt vitrineskap, TV, sofagruppe, spisebord og et kjøkken.
Kommunestyret i Steinkjer vedtok en omfattende endring i eldreomsorgen i 2020:
- Legge ned fem sentre med heldøgns omsorgsplasser innen 2026.
- Det omfattet 96 heldøgns omsorgsplasser og omtrent 28 årsverk.
- Innsparingen ble beregnet til nær 24 millioner kroner.
- Styrke hjemmetjenesten.
- Vurdere om sentrene egner seg for trygghetsboliger og også vurdere muligheten for en økning i sykehjemsplasser.
I tillegg foreslo kommunedirektøren i fjor å avvikle ti heldøgns omsorgsplasser for demente ved Egge helsetun. Han forklarte forslaget slik i Steinkjer-Avisa:
– I heldøgns omsorg når vi omtrent 200 personer med 200 helsearbeidere. I hjemmetjenesten når vi tusen med samme antall ansatte.
Fakkeltog og underskriftsliste
Vedtaket og forslaget førte til opprør i lokalsamfunnet. I dag er to omsorgssentre lagt ned. Tre er på vent, inkludert Egge helsetun for demente. Kommunen planlegger å etablere ytterligere to trygghetsboliger.
Othelie Overrein er av dem som bodde i Steinkjer bosenter, en omsorgsbolig med bemanning døgnet rundt, som ble lagt ned. Hun fikk tilbud om å flytte til trygghetsboligen, en tidligere bolig for personer med psykiske lidelser. Andre beboere fikk tilbud om sykehjem. Overgangen ble tøff, forteller hennes datter Anne Marta Overrein.
– Hun kom fra et høyere omsorgsnivå med blant annet nattevakt. Beboerne følte seg utrygge og isolerte. Ordningen med trygghetsvert kom ikke helt i gang i starten, sier hun.
Heisen mellom etasjene fungerte heller ikke den første tiden, og trappa er bratt.
Glatt bakke
Guldbergaunet bosenter, med mange aktiviteter, ligger bare et steinkast fra trygghetsboligen. Det er meningen at Othelie Overrein og de andre beboerne i trygghetsboligen skal kunne delta også i livet der, men en bratt og glatt bakke mellom boenhetene satte en stopper for rullestoler og rullatorer i vinter.
Men i dag skinner sola, og Othelie Overrein har vært en tur nede på Guldbergaunet. Trygghetsvert i 20 prosent stilling er dessuten på plass. Hun sørger for blant annet baking og trim.
Kommunalsjef for helse og velferd Anita Ulstad i Steinkjer understreker at kommunen må ta nye grep på grunn av demografiendringer.
– Andelen eldre i Steinkjer øker med nesten 50 prosent fram til 2040. Samtidig blir det færre personer i yrkesaktiv alder. Utfordringen er ikke penger, men tilgang på helsepersonell. Derfor må vi endre tjenestene, sier hun.
– Det er en stor overgang å gå fra heldøgns omsorg til en bolig med trygghetsvert noen ganger i uka?
– Kommunens forvaltningskontor tildeler hjemmehjelp og hjemmesykepleie etter behov.
– Beboerne føler seg isolerte på vinteren på grunn av en bratt og glatt bakke?
– Vi skal strø mer. Så har vi hørt spurt et lokalt vekterselskap om de kan kjøre beboerne. Men de trenger lisens for å kjøre pasienter. Vi må finne en løsning. Det tar bare ett minutt å kjøre mellom boligene.
Kritisk demensforening
Nasjonalforeningen Steinkjer demensforening har kjempet hardt mot nedleggelsen av omsorgsboligene. Leder Tove Valen er fortsatt sterkt bekymret. Hun mener at trygghetsboliger kan være et bra alternativ for eldre og personer med demens som ikke trenger heldøgns omsorg, men påpeker at det blir flere personer med demens, også i Steinkjer.
– De som har kommet langt i sykdomsforløpet og har fått innvilget plass enten på helsdøgnsomsorgsbolig eller i sykehjem kan ikke klare seg med hjemmesykepleie kun et par ganger i døgnet. For disse personene er ikke en trygghetsbolig et bedre alternativ og kan ikke erstatte sykehjem eller heldøgnsomsorgsbolig. Vi ser at ventetiden på sykehjemsplass og heldøgnsomsorgsplass øker, og de som får sykehjemsplass er sykere enn tidligere, sier Vålen
Anne Marta Overrein er positiv til den nye boformen.
– Jeg jobber i helsevesenet og ser at vi er nødt til å ta nye grep. Men det er viktig at beboerne får nødvendig hjemmesykepleie og hjemmehjelp, og at ordningen med trygghetsvert fungerer, sier hun.
– Ordningen passer best for slike som meg. Man må være i form, og så må man finne personer som passer sammen og som kan trives, sier Othelie Overrein.