Ved dette sykehjemmet skal alle jobbe heltid: Slik får de det til

«For du e den fineste e veit». Låten til Hellbillies flyter ut av en svart høyttaler i resepsjonen på Lambertseterhjemmet i bydel Nordstrand i Oslo. 

Sykehjemmet, som etter hvert skal huse 130 beboere, åpnet for tre uker siden med en bestilling fra byrådet: Her skal alle jobbe heltid. Det er spesielt, for kun 32 prosent blant turnusansatte i helse- og omsorgssektoren jobber heltid.

Sykehjemmet planlegger følgende hovedgrep for å få til heltid:

• Ansatte jobber helg hver tredje helg, pluss tre ekstra helger per år. 
• Helgevakter innebærer langvakter på 12,5 timer. 
• Det er lik bemanning på dag og kveld.
• Det er ekstra bemanning i helg i forhold til dag og kveld.
• Nattevaktene jobber største delen av sin arbeidstid på natt, men har en andel av sin stilling som ressursvakter. Der jobber de andre tider på døgnet.
• Sykehjemmet dekker inn hele turnusen uten noen ekstravakter eller tilkallingsvakter. Dette gjøres ved at ansatte har deler av stillingen sin i en ressurspool.

14 millioner kroner ekstra til drift

I inngangshallen sitter en mann i 50-årene med en eldre, hvithåret kvinne. Ved siden av dem står to store, svarte kofferter. 

Institusjonsleder Arne Mæhlum på Lambertseterhjemmet ønsker dem velkommen før han geleider Kommunal Rapport inn i bistroen, som skal være åpen for beboere, pårørende og nabolaget, en sansehage, en benk med pridefarger og inn i en heis. Vi ender i en brun korridor i 3. etasje på avdelingen «Lurholt». 

– Avdelingene er oppkalt etter tidligere husmannsplasser på Lambertseter gård, forklarer Mæhlum. 

For å lage turnusen har han og en arbeidsgruppe blant annet vært på studietur til Bergen og hentet råd fra professor Nina Amble.

Arbeidet endte opp med en ordning som ikke innebærer økt grunnbemanning, men som likevel koster 14 millioner kroner ekstra per år. Institusjonssjefen frykter ikke at ekstrabevilgningen vil ryke om noen år.

– Skal man ha heltid, betyr det ekstra kostnader, sier han.

– Gruer meg ikke lenger

Mye av de ekstra utgiftene per år består av økt lønn for helgearbeid. Lønn for å jobbe helg er 125 kroner ekstra per time, mot normalen på 55 kroner. Det utgjør omtrent 40.000 kroner i året for blant annet sykepleier Stine Slaastad og helsefagarbeider Ole-Martin Sandberg.

– Pengene betyr en del, men nok bemanning i helger er viktigere. Jeg har ikke lenger vondt i magen når jeg skal på helgevakt. Jeg har gruet meg tidligere fordi jeg ikke har visst hvem som kommer på jobb og hvilken kompetanse de har, sier Slaastad.

– Langvakter i helger er helt greit. Jeg er likevel på jobb, og da er det greit å jobbe litt lenger enn normalt, sier Sandberg.

Mæhlum har store forventninger til helgegrepet. 

– Det er viktig å ha flere ansatte på jobb i helger for å blant annet bøte på sårbarhet ved sykefravær. Jeg tenker også at når helsepersonell må jobbe helg, så skal det være litt bedre å jobbe helg, sier han.

Noen ansatte, blant annet Slaastad, jobber kun langvakter, også utenom helgevaktene. Det innebærer at hun etter to og tre langvakter kan ha fri i fem til åtte dager.

– Jeg har en ettåring, og det kan være litt sårt å være så lenge borte fra ham. Men jeg har valgt å jobbe i helsevesenet og må jobbe turnus uansett. Nå får jeg mange dager fri i strekk, sier hun.

Trondheim lyktes ikke

Kun heltid på sykehjem har vært forsøkt tidligere. Da Dragvoll helse- og velferdssenter i Trondheim åpnet i 2013, skulle alle fast ansatte på en av avdelingene jobbe heltid. To år senere jobbet ansatte både frivillig og ufrivillig deltid. 

Planen var at de ansatte skulle jobbe både dag-, kvelds- og nattevakter. De skulle jobbe hver tredje helg, pluss fire ekstra helger og 18 nattevakter i året. Forsøket kostet 3,4 millioner kroner mer per år enn en tilsvarende avdeling med 32 pasienter. Mesteparten av pengene gikk til kompetanseheving i form av en kompetansedag hver sjette uke. Det ble slutt på kompetansedagen da prosjektet var ferdig.

Om noen år vil man få en empirisk fasit på hvordan det har gått på Lambertseterhjemmet. OsloMet skal bruke 2 millioner kroner på å forske på heltidsprosjektet fra 2023 til 2025.

Vil ha aktivitet også i helger

På Lambertseterhjemmet er Mæhlum, Slaastad og Sandberg stolte av sin nye arbeidsplass.

– Her har vi en spaavdeling der pårørende kan ta med seg sin eldre slektning eller familiemedlem og en flaske vin, sier Mæhlum og peker på en svart glassdør. 

En av takterrassene har en bålpanne og en annen et utekjøkken med grill. Mæhlum er opptatt av at ikke bare sykepleierne og helsefagarbeiderne skal jobbe i helger.

– Fysioterapeut, ergoterapeut, musikkterapeut og trivselsagent skal arbeide hver fjerde helg slik at dette blir et levende hus også i helger, sier han.

Avdelingssykepleierne skal jobbe hver femte helg. 

– Det innebærer at de andre lederne, som ofte eller får henvendelser i helger, får helt fri. De ansatte på helgevakt får også lettere tilgang på hjelp.

– Mange ansatte på sykehjem jobber ønsker å jobbe deltid. Hva gjør du hvis et slikt ønske dukker opp hos dem du har ansatt?

– Det får vi ta etter hvert. Vi satser på å lage en heltidskultur, sier institusjonslederen.