Sykepleier Mona Ragnarsen jobber i hjemmesykepleien i Hamar og kjører elbil når hun skal til og fra brukerne. Hun er strålende fornøyd med kommunens nyinnkjøpte elbiler. Foto: Terje Lien
Sykepleier Mona Ragnarsen jobber i hjemmesykepleien i Hamar og kjører elbil når hun skal til og fra brukerne. Hun er strålende fornøyd med kommunens nyinnkjøpte elbiler. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Hamar skal være bedre enn Norge

Hamar kommune har tatt mål av seg til å minske klimagassutslippene mer enn det landet har forpliktet seg til. Rådmann Bjørn Gudbjørgsrud ønsker at kommunen skal være blant landets beste.

Kommunen jobber nå etter et eget klimabudsjett som inneholder en tiltaksliste på 32 punkter. Målet som er nedfelt i kommuneplanen er 40 prosents utslippsreduksjon innen 2030, hvilket også er i tråd med det nasjonale målet. Men som kommunen påpeker i budsjettdokumentet:

«I de nasjonale forpliktelsene åpnes det opp for kvotekjøp. Hamar kommune ønsker ikke å ta i bruk slike mekanismer og forutsetter en reell utslippsreduksjon lokalt. Hamar har dermed på mange måter mer ambisiøse mål enn nasjonen Norge».

Setter høye mål

Rådmann Bjørn Gudbjørgsrud har som mål å ha kommunen inne på 10-på-topp-lista over de beste klimakommunene i landet. Innsatsen gjelder ikke bare for kommunens egen virksomhet, men også for hele hamarsamfunnet. For å nå målet har kommunen laget en omfattende tiltaksliste som blant annet omfatter:

• Etablere ladepunkter for miljøvennlige biler

• Legge til rette for alternativer til personbilbruk, blant annet i samarbeid med Hedmark trafikk og NSB

• Tilrettelegging for bildeling

• Kommunen skal motivere til samkjøring og reduksjon av solobilisme

• Bytte ut bilparken med el- og lavutslippskjøretøy

Her finner du hele tiltakslista til Hamar: Klimabudsjett for Hamar kommune (ekstern lenke)

Kommunen har etablert et eget elbilprosjekt hvor målsettingen er at alle kommunens konvensjonelle person- og varebiler skal være byttet ut med elbiler innen utgangen av 2021. Innkjøpsrådgiver Ole Mattis Furuseth opplyser at kommunen er godt i rute. Nå har kommunen 22 elbiler, 23 er i bestilling og 21 er i en anbudsfase. Deretter skal det kjøpes inn om lag 90 elbiler til, og med det vil bilflåten være elektrifisert.

Les mer om Hamars satsing på elbiler i Kommunal Rapports papirutgave nr. 29/2018.

Kommunene har begynt å handle elbiler

Transportøkonomisk institutt har nylig undersøkt erfaringene med bruk av elbiler i 14 innlandskommuner. Målet har vært å finne ut hva som hemmer og fremmer bruk av elbiler og å finne ut hva slags erfaringer kommunene har gjort seg. De undersøkte kommunene befinner seg i Hedmark og Oppland og TØI mener dette er en spesielt interessant region å sjekke fordi den inneholder både tettbebygde og spredtbebygde kommuner samtidig som det under deler av vinteren kan være svært lave temperaturer.

Av de undersøkte kommunene hadde alle, med unntak av to, skaffet seg elbil eller var i ferd med å gjøre det. De aller fleste har kjøpt elbiler i løpet av de aller siste årene. TØI-rapporten viser at i de fleste kommunene bruker hjemmetjenesten minst en av bilene, i tillegg har mange kommuner en elbil i teknisk avdeling.

Les også:Oslo eier flest elbiler

Hva avgjør satsing?

Det fremgår av rapporten at det er ulike momenter som avgjør kommunenes satsing på elbiler. Som viktige momenter nevnes politiske signaler, holdninger blant de kommunalt ansatte, økonomiske insentiver, at kvaliteten på elbilene har blitt bedre og at det finnes ildsjeler som jobber for at kommunen skal satse miljøvennlig. Momenter som bremser innføringen av elbiler i kommunene er ifølge rapporten at biler i «normalprisklassen» mangler firehjulstrekk og hengerfeste, fortsatt er en del skeptisk til om bilene har god nok rekkevidde, manglende infrastruktur for lading og at utskiftingstakten på bilene som kommunen har er relativt lav.

Erfaringer

TØI-rapporten viser at de aller fleste av brukerne av elbiler er godt fornøyde med de elbilene de kjører. Også vinterstid blir de oppfattet som svært komfortable fordi de blir varmet opp fort, de har setevarme og rattvarme. Elbilene blir vurdert som gode og enkle å kjøre. Enkelte synes likevel at elbilene ikke er gode nok på vinterføre, bilene var for lette, de hadde for smale dekk og kom seg ikke så lett opp bratte bakker vinterstid.

Hovedkonklusjonen i rapporten er likevel at elbilene i dag fungerer godt nok til å dekke deler av eller hele kommunenes kjørebehov.

Les hele rapporten her:En grønn drøm: kommunale biler som går på strøm (ekstern lenke)