Dette betyr høy strømpris for kommunene

I dag, torsdag, ligger snittprisen for strøm i Sør-Norge på 1,23 kroner kilowattimen utenom påslag, nettleie og avgifter, ifølge strømbørsen Nord Pool. Det er det høyeste hittil i år. Kraftanalytikere spår rasjonering til våren, ifølge NTB.

– Flertallet av kommunene vil isolert sett få svekket sin økonomi av økte strømpriser. Men dette gjelder ikke alle, og virkningen kan være forskjellig på kort og lang sikt, sier sjeføkonom Torbjørn Eika i KS til Kommunal Rapport.

Kommune-Norge handlet fra selskaper som driver innen elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning for 5.811.834.134 kroner i 2020, viser tall fra Kommunal Rapports leverandørdatabase. Den omfatter for 2020 data fra samtlige fylker og 346 kommuner. De 346 kommunene utgjør 99.6 prosent av Norges befolkning.

Alle kommuner har utgifter til strøm, men hvordan prisendringene slår ut, vil avhenge av kontraktstype.

– For de som har valgt spotpris, vil høye spotpriser da umiddelbart slå ut i høyere kostnader for kommune og isolert sett svekke økonomien i disse kommunene, sier Eika.

Ettersom man regner med at det over tid lønner seg å ha spotpriskontrakter, er det naturlig å tro at økonomien i 2021 svekkes for sektoren samlet.

Ikke bare kommunenes utgifter til strøm vil påvirkes av prisøkningene. 

– Folk som sliter økonomisk, vil få det tøffere, så det er naturlig å forvente økte utgifter til sosialhjelp, sier Eika.

Noen vil få økte inntekter

Kommuner som har konsesjonskraft, eiendomsskatt fra kraftverk og eierskap til kraftprodusenter vil imidlertid kunne tjene på en høy strømpris.

– De som har konsesjonskraft, kan få økte inntekter når prisene øker, og hvis de har mer konsesjonskraft enn det de bruker av kraft, vil kommuneøkonomien umiddelbart kunne bedres av økte priser. Det blir imidlertid et spørsmål om eller hvordan de har sikret strømprisen på salgssiden, forklarer Eika.

– Hvis de utelukkende satser på spotpris, vil de tjene. Hvis de har bundet salgsprisen, men ikke prisen knyttet til sitt alminnelige forbruk, vil de tape. Hvis begge deler er underlagt fastpriskontrakter, blir det ingen effekt, forklarer Eika.

Kommuner som har eierandeler, vil eie aksjer i bedrifter som får økte inntekter av høyere kraftpriser.

– Det kan slå ut i økte utbytter i året etter eller senere, men her er det ingen automatikk. At utbyttene øker er imidlertid svært naturlig å anta, sier Eika.

Inntekter knyttet til eiendomsskatt påvirkes bare svært gradvis av en prisøkning og betyr mindre på kort sikt.

Det er også er en rekke andre vesentlige forhold som spiller inn på kommuneøkonomien: Materialprisene har gått kraftig opp, mens skatteinngangen ligger an til å bli høyere enn anslått.

Store geografiske forskjeller

Eika sier videre at det er viktig å være oppmerksom på at det er store geografiske prisforskjeller. De ekstremt høye prisene gjelder deler av Sør-Norge.

Halvparten eid av kommuner og fylkeskommuner

Om lag halvparten av den norske kraftforsyningen er eid av kommuner og fylkeskommuner.

– Som eiere av kraftproduksjonen har de kommunale eierne tjent vesentlig mer i 2021 enn tidligere. Det skyldes først og fremst de historisk høye kraftprisene, sier Torfinn Opheim, leder i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

Kraftprodusentenes inntekter så langt i år ligger 12 milliard kroner over det som kan sies å være et normalt år, ifølge en beregning fra bransjetidsskriftet Europower.

De største kommunale eierne finnes i de store byene, Oslo, Bergen, Tromsø og Kristiansand. Også flere mellomstore byer har hatt gode inntekter. 

– Våre vannkraftanlegg er spredt rundt på om lag 200 kommuner, og også vertskommunene får høyere inntekter av kraftproduksjonen når prisene stiger gjennom ordningen med konsesjonskraft. De samlede kommunale og fylkeskommunale eierinntektene er imidlertid økt mye mer enn vertskommunenes inntekter, forteller Opheim.

Også økte kostnader

Alle kommuner er strømkunder, og høyere strømpris gir derfor økte kostnader. Noen kommuner har fastprisavtaler. Andre er mer direkte utsatt for prisøkningene. 

– Økte kraftpriser er utvilsomt økonomisk gunstig for kommuner med eierandeler i kraftproduksjon, sier Ingvar Solberg, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, til Kommunal Rapport.

Kommuner og fylker eier i overkant av 50 prosent av kapasiteten for norsk kraftproduksjon. 

– Økte kraftpriser gir større overskudd. Selv om rundt 60 prosent av det økte overskuddet for vannkraften går i skatter til staten, gir det også grunnlag for økte utbytter til eierne i neste omgang. 

Han forteller at Energi Norge ikke har oversikt over hvilke kontraktstyper og utbyttestrategier ulike kommuner og eiere har. Det er derfor ikke mulig å tallfeste de økonomiske konsekvensene.