Energikommisjonen: Det haster å få fart på kraftutbyggingen

– Dagens planlagte utbygginger er av begrenset størrelse. Skal vi sikre kraftoverskudd i framtiden, må vi ha et taktskifte, sa leder Lars Sørgard for Energikommisjonen.

Han redegjorde onsdag formiddag for kommisjonens anbefalinger for å sikre fortsatt kraftoverskudd også etter 2030.

Konklusjonen er at vi trenger 60 terawattimer økt produksjon fra dagens nivå, ifølge kommisjonen. Det som er konsesjonsgitt så langt, tilsvarer 6 terawattimer.

Energisparing

– Vi må gjøre tre ting: Bli flinkere til spare med gjennom effektiv energibruk, bygge ut kraft på mange nye områder og nettkapasiteten kan være en skranke. Det er derfor viktig å få den på plass, sa Sørgard.

Særlig energisparing kan gi en rask effekt. Samtidig må andre tiltak raskt startes opp, som opprustning av vannkraft og økt nettkapasitet, mener kommisjonen.

Kommisjonen på 15 medlemmer har jobbet med utredningen siden februar 2022. De er uenige på flere punkter. Flertallet mener det bør settes mål om minst 40 TWh i økt kraftproduksjon og minst 20 TWh i energieffektivisering innen 2030.

– Vi trenger mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk for å sikre lave og stabile strømpriser. Dette påpeker energikommisjonen, og det er regjeringen allerede godt i gang med. Vi må komme tilbake til hvordan vi følger opp kommisjonens anbefalinger etter at rapporten har vært på høring, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Hovedpunkter fra kommisjonen:

* Vannkraft bør opprustes og utvides, det bør investeres i pumpekraftverk, og det bør vurderes om behovet for forsterket flomvern kan kombineres med økt produksjon. Flertallet mener at staten og produsenter bør inngå frivillige avtaler om utbygging av 7 TWh ny vannkraft.

* Utbygging av vindkraft på land kan i større grad utløses ved at kommunene får en større andel av verdiene som skapes.

* Utbygging av vindkraft til havs må raskt komme i gang, med tidlig naturkartlegging og en langsiktig plan både for havvind og havnett. I starten bør staten inngå langsiktige kontrakter med utbyggerne. Flertallet mener at utbyggingen av bunnfast havvind i første fase bør utvides fra 1,5 GW til 3 GW.

Marsjordre

Opposisjonen kaller rapporten en marsjordre til regjeringen, og både Høyre, Venstre, SV og MDG ber Støre og co. få ut fingeren.

– Konsesjonsbehandlingstiden må ned, nettutbygging må forseres, og vi må ha rammevilkår som gjør det attraktivt å satse på ny kraftproduksjon. Høyre har fremmet en rekke forslag om dette i Stortinget det siste året, men regjeringen har så langt levert mer prat enn handling, sier Høyres Nikolai Astrup.

Energisparing, oppgradering av vannkraftverk, nærvind og sol er viktige tiltak på kort sikt, mener MDGs Lan Marie Berg.

Satsing på havvind

– Men vi må samtidig ha en offensiv satsing på havvind nå for at det skal kunne være klart om noen år, og i dag er det olja som står i veien for det, sier hun.

Også Venstre mener havvindsatsingen må skrus opp.

– Regjeringen må lytte til flertallet i Energikommisjonen som sier de må bygge ut Sørlige Nordsjø II slik forrige regjering la til grunn. Det må lyses ut 3 GW i første fase, og 1,5 GW på Utsira Nord, sier Ola Elvestuen, miljø- og energipolitisk talsperson i Venstre.

Frp advarer imidlertid regjeringen mot å akseptere energikommisjonens anbefalinger om rask utbygging av mer vindkraft på land og reagerer på at utbygging av ny vannkraft i vernede vassdrag ikke er vurdert.

Energipolitisk talsperson Terje Halleland mener kommisjonens manglende vurderinger av ny vannkraftproduksjon gjør at behovet for vindkraft på land blir overvurdert.

Frode Alfheim, forbundsleder i Industri Energi, forlanger utbygging av mer kraft og mer nett.

– Energikommisjonen bekrefter det Industri Energi har sagt for døve ører i årevis: Skal vi bruke mer strøm, må vi produsere mer strøm, sier han.

(©NTB)