Frykter støykrav vil gi tap på over 100 millioner for vindkraftverk

Det økonomiske tapet som følge av kommunens støykrav er usikkert, men kan vise seg å bli stort. 

Etter ikke å ha nådd gjennom med klage hos Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen), ba Vardafjellet Vindkraft AS Klima- og miljødepartementet om å utsette og å omgjøre kommunens vedtak. 

Begjæringen ble ført i pennen av advokat Bendik Christoffersen i Advokatfirmaet Thommessen, og han skriver at det tar tid å beregne hvor mye de kommer til å tape «men det dreier seg etter VVS foreløpige beregninger om tap i størrelsesorden minimum kr 100 millioner over vindkraftverkets levetid».

Men det var lite støtte å hente fra departementet i spørsmålet om utsettelse av vedtaket. Svaret derfra var at kommunens vedtak var endelig avgjort av Statsforvalteren, og at departementet derfor ikke kunne gi utsettelse. Nå håper vindkraftverket på at selve vedtaket ble omgjort.

– Vi er uenige i Sandnes kommunes håndtering, noe vi har beskrevet i vår klage til Fylkesmannen og også i det vi har skrevet i vår anmodning om omgjøring til departementet, sier prosjektleder Kalle Hesstvedt i Nordisk Vindkraft, selskapet som drifter anlegget.

• Les også: Vi trenger tydelighet, ikke omkamper!

Mister TV-signaler

Støykrav er ikke det eneste problemet vindkraftverket sliter med. De sju vindturbinene på Vardafjell i Sandnes kommune ble satt i drift mot slutten av 2020, og det førte også til klager fra beboere i området som mistet tv-signaler. 

I november i fjor påla Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stans av alle vindturbiner ved Vardafjellet vindkraftverk.

Men det er altså ikke bare bortfall av tv-signaler som stanser vindturbinene. I en e-post til kommunen rett før jul skriver advokatfirmaet som representerer vindkraftverket, at kommunens foreliggende vedtak i realiteten er et stanspålegg, «siden det ikke finnes beregninger for hvordan vindkraftverket skal drives i henhold til støyvilkårene fastsatt av kommunen (som avviker vesentlig fra gjeldende konsesjon)».

– Usaklig forskjellsbehandling

Støykravet fra Sandnes kommune kommer som en følge av at kommunene fra 1. januar 2020 fikk overført myndighet til å gi tillatelse etter forurensningsloven for støyforurensing fra vindkraftanlegg. 

Dermed satte kommunen i gang et arbeid med en tillatelse for støy fra Vardafjellet vindkraftverk. I august i fjor ble det gitt en tillatelse som sier at grenseverdien for støy fra vindturbinene ved boliger ikke skal overskride Lden 42 dBA (desibel).

• Les også: Ønsker vindmøllene velkommen

Advokatfirmaet Thommessen AS klagde på vegne av Vardafjellet Vindkraft AS på dette vedtaket. De listet opp en rekke med argumenter for å stoppe kommunens støykrav og mente blant annet at kommunen manglet rettslig grunnlag for å pålegge vindkraftverket et slikt krav. Dessuten mente de at de ble utsatt for en usaklig forskjellsbehandling. 

Et viktig punkt for selskapet er at vindkraftverket er planlagt og bygget med utgangspunkt i en veiledende grenseverdi for støy på 45 dBA, noe som er lagt til grunn i konsesjonen og den senere detaljplanleggingen.

Vardafjellet Vindkraft mener derfor kommunen ikke hadde anledning til å komme med et strengere støykrav etter at anlegget var ferdig bygget, og at støyvedtaket derfor er ugyldig.

• Les også: Retten stopper ikke vindkraftutbygging

Må løse TV-trøbbel

Hesstvedt bekrefter at alle vindturbinene på Vardafjell fortsatt står stille og at de nå jobber for å få løst problemene med tv-signalene. 

– Både Norges Televisjon (NTV) og vi ønsker å løse dette så raskt som mulig, sier Hesstvedt.

Han forteller at vindkraftverket vil bli satt i drift når problemet med tv-signalene er løst, og at de da vil forholde seg til det nye støykravet.

– Vi skal forholde oss til det vedtaket fra Sandnes, men vi har også sendt en anmodning om omgjøring av vedtaket til departementet. Vi forbereder oss på at vi skal kjøre turbinene på det støykravet som kommunen har satt. Det ser vi på hvordan vi kan få til, det er mange måter man gjøre det på, sier Hesstvedt.

– Dette støykravet er et gjennomsnittskrav over døgnet, så hvis vi stopper noen turbiner en periode, så får man ned gjennomsnittet, og man kan også kjøre på støyredusert modus, sier Hesstvedt.

Mener kommuner får støyveto

Om et inntektstap på minst 100 millioner som følge av støykravet fra Sandnes sier prosjektlederen at det er et anslag.

– Det er helt umulig å si hvor stort tapet reelt vil bli, ettersom vi ikke vet hva kraftprisen vil være om ett år, om to år eller for ikke snakke om etter 25 år. Dette vil etter alle omstendigheter være et anslag, men det som er sikkert, er at en produksjon på 42 desibel og ikke en produksjon på 45 desibel som vi fikk tillatelse til fra departementet, det er en mindre produksjon som vil medføre tap og at det vil bli betydelig, det kan vi si helt kategorisk, sier Hesstvedt.

Hvorvidt andre vindkraftverk nå kan få endret sine betingelser som følge av at kommunene har blitt støymyndighet, vil ikke Hesstvedt svare direkte på. Han sier at ansvaret mellom Olje- og energidepartementet og kommunen i alle fall må avklares.

I begjæringen om omgjøring fra Advokatfirmaet Thommessen heter det imidlertid at hvis kommunens vedtak blir stående, vil vertskommuner for vindkraftverk nå ha fått et veto mot støy fra vindkraftverk – og det med tilbakevirkende kraft.