Fylkeskommunene satser på solenergi på skoletak

Rundt 80 videregående skoler og andre fylkeskommunale bygg fanger sola på tak og vegger i dag. Dette er om lag en fjerdedel av alle offentlige videregående skoler i Norge.

Flere av disse lagrer også solenergien i batteribanker, viser Kommunal Rapports undersøkelse sendt til alle fylkeskommunene før påske. 

Dette er bare starten på en solskinnshistorie. I vår jobbes det for fullt med å installere solcelleanlegg på mange fylkeskommunale bygg. I løpet av i år og neste år skal over 50 nye bygg ha fått solcelleanlegg i drift.

– Dette er relativt enkle prosjekter som betaler seg raskt ned, sier fylkesvaraordfører Terje Riis-Johansen (Sp) i Telemark.

Samarbeid

Telemark har én skole med solcelleanlegg, men er i gang med å etablere anlegg på hele ti fylkeskommunale bygg denne våren. Totalkostnad anslås til nær 14 millioner kroner og produsert energi til nesten 740.000 kWh per år.

«Økonomiske beregninger viser at anlegget på fylkeshuset vil ha en inntjeningstid på om lag 17 år. Solcelleanlegget vil få en positiv miljøgevinst etter nærmere 8 år», ifølge Telemark fylkeskommune.

– Vi er stolt over hva vi har gjort de siste årene, og vi gjør konsekvent fornuftige tiltak for å få opp egen energiproduksjon, sier Riis-Johansen.

I forbindelse med etableringene av solcelleanlegg blir det også batterilagring. Batteriene skal bidra til å flate ut forbruket gjennom døgnet for å få ned strømregningene.

– Dette er fantastisk spennende. Vi har inngått avtale med Statnett og Lede om å selge kraft når de er i en akuttsituasjon. Det er et lite, men spennende prosjekt. Får vi til mye av dette, vil det gjøre en forskjell, mener han.

Fylker og kommuner som ikke har kommet så langt som Telemark med å få på plass solcelleanlegg, råder Riis-Johansen til bare å sette i gang.

– Det er summen av mange små tiltak som må til.

På de fleste skoletakene

På de fleste av de 23 videregående skolene i Innlandet er det montert solcellepaneler. Sju av disse har også batteribanker som lagrer overskuddsenergi fra anleggene på taket.

Anleggene i Innlandet skal ha en årlig energiproduksjon som tilsvarer energiforbruket til 96 gjennomsnittlige husstander.

Solcelleanleggene i Innlandet har kostet vel 28 millioner kroner siden 2019.

Erfaringene med anleggene er gode, ifølge rådgiver Morten Hoff ved eiendomsavdelingen.

– Det er minimalt med feil og mangler på solcelleinstallasjonene etter flere år med drift.

Skal spare millioner

I Agder har 16 av 20 videregående skoler solcelleanlegg. Tre av disse er i ferd med å utvides, og et nytt er under etablering. Når disse er klare, vil bare tre av 20 skoler i Agder være uten slike anlegg. I tillegg skal nytt fylkeshus få solcelleanlegg.

Det er også batteribanker på et par av skolene i Agder. Én av skolene er også selvforsynt med strøm.

Agder har beregnet en innsparing på 4,5 millioner kroner per år ved å benytte sola som energikilde. Anleggene skal da være inntjent på 6–15 år.

– Viktig å gå foran

I Trøndelag er det stor aktivitet på solcelleutbyggingen.

Nå er det sju skoler som får påfyll av energi fra sola, men i løpet av 2025 skal 20 av 32 skoler ha solcelleanlegg. Målet er at 80 prosent av alle fylkeskommunale bygg i Trøndelag skal ha solcelleanlegg innen utgangen av 2027.

Trøndelag fylkeskommune har også opprettet et eget selskap, Grønt Hjerte AS, som har som formål å utnytte potensialet for høsting, lagring, produksjon og distribusjon av fornybar energi i fylkeskommunens over 500.000 kvadratmeter med bygningsmasse.

– Trøndelag skal bli klimanøytral innen 2030. Fylkeskommunen legger derfor til rette for at andre aktører kan ta i bruk ny og klimavennlig teknologi. Samtidig er det viktig at vi går foran selv. Det ligger et stort potensial i vår bygningsmasse. For å redusere utslipp må byggene våre bruke mindre energi. Derfor går vi aktivt inn for å gjøre dem mer energibesparende, sier fylkesdirektør Carl-Jakob Midttun.

Vil være et forbilde

Vestfold produserer lite egen kraft, og strømkapasiteten inn til fylket er begrenset. Derfor ønsker fylkeskommunen å være et forbilde.

Fylkeskommunen har installert solcellepanel på fire videregående skoler hittil. Før sommeren skal ytterligere seks bygg ha blitt utstyrt med nye anlegg, blant annet taket på fylkeshuset.

– Det er viktig at fylkeskommunen går foran og gjennom egne tiltak viser hvordan vi kan bidra til å løse utfordringene på kort sikt. Installasjon av solceller på taket av fylkeshuset er ett slikt tiltak, sier fylkesordfører Anne Strømøy (H).

Lav sol i nord

I Vestland er det i dag åtte fylkeskommunale bygg med solcelleanlegg. 11 videregående skoler står for tur til å få anlegg innen utgangen av 2026. Samlet energiproduksjon fra disse 19 er beregnet til 2,4 millioner kilowatt årlig.

Østfold har solcelleanlegg på to videregående skoler og på fylkeshuset, men flere kommer.

– Ved utgangen av 2025 antar vi at totalt fem anlegg er i drift i Østfold fylkeskommune, med flere under planlegging. Vi gjør oppmerksom på at det noen steder er kombinasjonsanlegg med solfangere og jordvarme, samt at en del bygg har fjernvarmeløsninger, skriver eiendomssjef Heidi Vildskog.

I 2024 skal Akershus etablere solcelleanlegg på seks videregående skoler. Fra før har fylket fire. Disse er beregnet til å koste rundt 9,3 millioner kroner, men de vil også produsere energi tilsvarende forbruket til 25 husstander per år.

Tre videregående skoler i Rogaland har solcelleanlegg. Én skal få det i 2024. Målet er at alle fylkeskommunale bygg som er egnet til det skal få solcelleanlegg.

– Nybygg blir prosjektert med solceller dersom analyser viser at det er lønnsomt, skriver bygg- og eiendomssjef Cathrine Ekeberg Gaaseby i undersøkelsen.

Bare de to nordligste fylkene har ikke fått på plass anlegg ennå, men én skole under oppføring vil få det i Troms.

I Nordland er det solcelleanlegg på én skole og den nye videregående skolen i Mosjøen vil få det.

Nordland har latt seg inspirere av blant andre Vestfold. For et par år siden var en delegasjon derfra på besøk på miljøfyrtårnet Horten videregående skole, som solgte overskuddsstrøm fra solcellene på taket for over 500.000 kroner i 2022.

Nordland lot seg imponere over de tekniske løsningene i Horten, men flere undret på vinkelen på solcelleanlegget på taket.

– Vi må nok ha en annen vinkel når sola er lavere i Mosjøen, sa prosjektleder Tom Grønnslett under befaringen.

Energi på tomme bygg

Flere fylker kommenterer at sommeren kan være en utfordring.

Møre og Romsdal har anlegg på to videregående skoler og fire andre fylkeskommunale bygg.

– Litt av utfordring med skolene er at man holder stengt når sommeren er på sitt beste, melder bygg- og eiendomssjef, Torgeir Haukebø.

I Buskerud har fire av 12 videregående skoler solcelleanlegg, og én skole skal få det før sommeren. 

– Solcelleanleggene genererer mest strøm i sommermånedene, en tid skolebyggene står mye tomme. Derfor er ikke inntjeningen så stor som den ville vært om skolen var i full drift hele tiden. Men om vi tar eksempel i en fin junidag med elever på skolen, vil man kunne gå i null i strømforbruk. For eksempel bruker Ål videregående skole 25–30 kWh på en slik dag, mens solcelleanlegget drar inn rundt 29 kWh. Når skolen ikke er i bruk til undervisning, vil reststrøm bli tilført nærområdet. Derfor bidrar anlegget positivt også samfunnsmessig, skriver kommunikasjonsrådgiver Johanne Reiersrud.

I Oslo er det 30 videregående skoler. I 2022 hadde 13 av disse solcelleanlegg.