På denne skolen får brukte elbilbatterier nytt liv

Inne i noen mørke skap i kjelleren på nyrenoverte Tiller videregående skole i Trondheim står 16 gamle el-bilbatterier fra Nissan Leaf. De er ikke gjemt der for å glemmes, men de brukes til å lagre energi fra solcelleanlegget på skoletaket.

– Å få til forlenga livssyklus på batteriene er et spennende prosjekt. Det handler om å få brukt det i energisystemet, sier Torger Mjønes som er fagsjef energi og miljø i Trøndelag fylkeskommune.

Han forteller at batteriet i elbilene ofte har lengre levetid enn bilene.

– Om et batteri har gått ned til 70 prosent virkningsgrad i bil, kan det fungere kjempelenge stasjonært i et bygg, sier Mjønes.

5-15 år

Også andre steder i Norge finnes det eksempler på gjenbruk av el-bilbatterier, som på Bislett stadion og Holmlia skole i Oslo. I EU-prosjektet TREASoURcE skal brukte el-bilbatterier installeres på to steder i Norge, på Rudskogen motorsportsenter i Rakkestad og Trosvik skole i Fredrikstad.

Levetida til el-bilbatterier kan forlenges med 5 til 15 år. Dette reduserer det totale karbonfotavtrykket, mener seniorforsker Fride Vullum-Bruer ved SINTEF.

– Produksjon, inkludert utvinning og produksjon av materialer, av battericellene bidrar til det største karbonfotavtrykket. Ved å forlenge levetida, reduseres det totale fotavtrykket samt at det reduserer behovet for nye materialer, skriver hun i en e-post til Kommunal Rapport.

Lagrer når strømmen er dyr

På taket på Tiller videregående i Trondheim er det etablert et 3,2 mål stort solcellanlegg.

Om sommeren når solcelleanlegget produserer mer energi enn bygget bruker, mellomlagres den i batteriene i kjelleren. Denne energien blir brukt på kvelder og netter. På vinteren, når solcellene produserer lite energi, lagres energi kjøpt fra strømnettet på natten på batteriene og brukes på dagtid når strømprisene er høyere.

Trøndelag fylkeskommune brukte 5,8 millioner kroner på solcelleanlegget, i tillegg til 2,9 millioner på batterisystemet, hvorav 1,1 millioner ble dekt av Enova.

Enova-støtte

Mjønes kan anbefale andre fylkeskommuner og kommuner å vurdere brukte el-bilbatterier til energilagring i forbindelse med større byggeprosjekter, spesielt i kombinasjon med lokal fornybar kraftproduksjon, som et solcelleanlegg.

Trøndelag fylkeskommune vurderer fortløpende om de skal installere energilagring i andre bygg. 

– Men det var avgjørende for oss at vi fikk Enova-støtte for å sette i gang prosjektet, sier Mjønes.

– Kan det lønne seg også uten økonomisk støtte?

– Det er vanskelig å spå, men det kan være et framtidig scenarium. Vi ser at ulike batterilagringssystem, kombinert med andre styringssystem, kan inngå i fremtidens fleksibilitetsmarked der batteriet tilfører energi for å få en jevnere bruk av strømnettet. Jeg er ganske overbevist om at dette i større grad vil inngå i energibildet. Der vi vil kunne få mere betalt for fleksibilitet, sier Mjønes.

– Hvor mye energi kan de 16 batteriene lagre?

– Om lag 400 kWh.

(Og for oss som er på lyspærestadiet når det gjelder hvor mye energi dette egentlig er: En 100-watts lyspære vil bruke 10 timer på å forbruke 1 kWh, i følge Fjordkraft).