Nyheter

Gjesdal kommune vil ha ny støyberegning for Måkaknuten vindkraftverk og en helsekonsekvensutredning. Dette bildet er hentet fra et annet vindkraftverk.
Gjesdal kommune vil ha ny støyberegning for Måkaknuten vindkraftverk og en helsekonsekvensutredning. Dette bildet er hentet fra et annet vindkraftverk.

Protesterer mot at utbygger får kjøpe seg fri fra støyplager

Nå vil kommunestyret i Gjesdal klage til NVE på at økonomisk kompensasjon kan være et avbøtende tiltak mot støy.AvlatMåkaknuten vindkraftverk

Publisert Sist oppdatert

– Jeg må bare innrømme det at jeg trodde avlatshandel var noe som hørte fortiden til, men det er tydelig at det ennå går an å betale seg vekk ifra problematikk og bekymringer, sa Torbjørn Fjermestad (Sp) under kommunestyremøtet i Gjesdal denne uken.

Kommunestyret i Gjesdal kommune er ikke nådig i sin vurdering av hvordan vindkraftverk forsøker å løse støyproblemer knyttet til vindturbinene i Måkaknuten kraftverk. 

Nylig vedtok kommunestyret enstemmig å sende en klage til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hvor kommunen avviser at avtaler mellom vindkraftverket og støyutsatte om økonomisk kompensasjon kan være et såkalt «avbøtende tiltak» mot støy.

Avlat

Avlat er tilgivelse eller ettergivelse av straff for en syndig handling. På latin heter det indulgentia.

I den katolske kirken er avlat nøye knyttet til ideen om at kirken, representert ved paven, er Guds representant på jorden. Kirken kan derfor ilegge straff for synder som de troende begår, men også ettergi straffen.

I middelalderen kunne botsøvelsene være meget strenge, men de ble etter hvert mulig å erstatte med pengegaver til kirken. Dette utartet i senmiddelalderen til avlatshandel hvor ettergivelse av synd ble en salgsvare som erstattet både anger og bot. Avlatshandel ble utført av profesjonelle selgere som spredte forestillingen om at man ved avlat kunne kjøpe seg fri, ikke bare fra botsøvelser, men også fra skjærsildens lidelser.

NVE: Løses med avtaler

I saksframlegget til kommunestyret er det sitert fra et brev fra Måkaknuten Vindkraftverk til NVE. Der står det at det er fem boliger og fem fritidsboliger som kan bli utsatt for støy over den anbefalte grenseverdien. 

Tiltakshaver har inngått minnelige avtaler med flertallet av disse, men det er to boliger med støyfølsom bruk hvor det ennå ikke foreligger en minnelig avtale, ifølge brevet.

NVE godtar også at kravet om maksimal støy kan løses ved å inngå frivillige avtaler mellom vindkraftverket og eiere som berøres av støy over grenseverdien. Slike avtaler vil være privatrettslige og NVE mener derfor at de ikke kan gripe inn i slike avtaler eller vurdere innholdet i dem.

Brudd på barnekonvensjonen?

Også Høyres Marit Høie var svært kritisk til hvordan støyproblemene ønskes løst.

– Jeg er veldig glad og lettet for at kommunen nå kommer på banen og påklager NVEs godkjenning av denne tiltak mot støy fra vindkraftverket på Måkaknuten. Det kommer riktignok seint, men heldigvis ikke for seint, og vi kommer sterkt. Her må vi som kommune gjøre det vi kan for å ivareta innbyggernes ve og vel i hele konsesjonsperioden for dette anlegget som vi vet er 25 år, sa Høie i kommunestyremøtet.

Hun viste til saksframlegget og pekte på at det viser hvor omfattende og graverende disse problemstillingene er.

– Det må jo virkelig være et tankekors at til og med barnekonvensjonen kan være brutt her i og med at det er inngått avtaler om økonomisk kompensasjon for lydtrykk som er det dobbelte av det som er grenseverdien i hele konsesjonsperioden på 25 år, sa Høie.

Hun siktet til at det i saksframlegget reises spørsmål ved «om det er i tråd med barnekonvensjonen at NVE, som administrativ myndighet, kan akseptere at økonomisk kompensasjon til foreldre, som avbøtende tiltak for støy, vil være til barnets beste».

Det pekes nemlig på at barnekonvensjonens paragraf 3 sier at barnet beste skal være et grunnleggende hensyn.

– Økonomisk kompensasjon er det drøyeste

– Også dette med økonomisk kompensasjon for å leve med helsefarlig støy, det er jo egentlig det drøyeste i denne saken slik jeg ser det. Det er som om et byggefirma skulle gi huskjøperen økonomisk kompensasjon for å bo i et hus uten radonsperre. Noe som selvsagt ville vært fullstendig uakseptabelt. For støy er faktisk helsefarlig. Så får vi bare håpe at denne klagen fører fram både for innbyggerne våre som rammes av denne støyen, men og for å danne presedens, sette en grensestein for hva som kan aksepteres fra denne bransjen, sa Høie.

Dermed vedtok kommunestyret å klage på at NVE har godkjent den planen for avbøtende tiltak mot støy som foreligger for Måkaknuten vindkraftverk.

Mistenker feil premisser

Kommunen mener de tiltakene som er planlagt er for generelle og vage. Det må etter kommunens syn være konkrete forslag til tiltak for hver enkelt støyutsatt bygning.

Ikke minst mener kommunen også at man i en tiltaksplan ikke kan legge til grunn privatrettslige avtaler som et såkalt avbøtende tiltak for å oppfylle støyvilkåret i konsesjonen for vindkraftverket. Dette er ikke i tråd med norsk regelverk for støy, mener kommunen.

Kommunen mener også at det er stor sannsynlighet for at støyberegningene som er gjort, bygger på feil premisser. Gjesdal vil derfor ha en helsekonsekvensutredning i tråd med forskrift om miljørettet helsevern, og en ny støyberegning.

– Nå har vi sendt et enstemmig og meget tydelig signal til NVE i denne saken, sa ordfører Frode Fjeldsbø (Ap) da avstemmingen var unnagjort.

Måkaknuten vindkraftverk

I 2012 ble det gitt konsesjon til å bygge Måkaknuten vindkraftverk med inntil 66 MW i Bjerkreim og Gjesdal kommuner.

Godkjent installert effekt ble økt til 99 MW i 2018.

Måkaknuten vindkraftverk ligger like ved Stigafjell vindkraftverk. Sammen har disse anleggene 29 vindturbiner.

I Gjesdal kommune er det satt opp ni turbiner.

NVE har gitt Norsk Vind AS frist til å sette anlegget i drift innen 30.06.2021, anlegget er nå i drift.

Tiltakshaver er EWZ Måkaknuten Vind AS

Anleggskonsesjon: Norsk Vind Måkaknuten AS

Powered by Labrador CMS