Rundt 40 kommuner snuser på kjernekraft

– Det vil bli en forening etter mønster av Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), og den skal hete Norske kjernekraftkommuner (NKK), sier Edvartsen, som lanserte ideen under Arendalsuka.

Mye må avklares

– Vi trenger å begynne å samle kunnskap og orientere oss i det som skjer innen forskning om kjernekraft. Vi snakker selvfølgelig om småskala kjernekraft som kan gi oss kraft istedenfor vindturbiner som skaper mange konflikter, sier Edvardsen.

Innføring av kjernekraft er ikke rett rundt hjørnet i Norge. Det er mye som skal avklares først. Kanskje kan de første kraftverkene leveres rundt 2030. Og medlemskap i foreningen må forankres i kommunestyrene. Kjernekraftkommunene skal samarbeide med firmaet Norsk Kjernekraft AS.

Heim, Aure og Narvik kommuner har undertegnet avtale med Norsk Kjernekraft om utredning av lokal utplassering av kjernekraft. Kommunene skal jobbe sammen med Norsk Kjernekraft for å utrede de tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige aspektene ved å bygge og drifte en eller flere såkalte små modulære reaktorer (SMR). Første steg er å lage et utbyggingsprogram.

På vent

Miljøpartiet De Grønne er et av de politiske partiene som har vært mest åpne for kjernekraft. MDG-ordfører Ørjan Jensen i Vardø er blant dem som har uttalt seg positiv til kjernekraftverk i egen kommune. MDG sier nei til å utrede kjernekraft i Norge nå, nettopp med henvisning til manglende kompetanse.
Frp har derimot foreslått å utrede blant annet kjernekraft på Svalbard.

Ifølge NVE er klimagassutslippene fra kjernekraft på nivå med vindkraft, litt lavere enn vannkraft. Kritikere har påpekt at det er flere store hindre i veien for å bygge ut kjernekraft i Norge, og at den utbyggingen uansett ikke må stanse annen kraftutbygging nå. 

De store kommersielle aktørene som vil satse på den nyeste kjernekraftteknologien har ikke kommet skikkelig i gang, og selv om ny kjernekraftteknologi er noe helt annet enn Tsjernobyl , gjenstår fortsatt avfallsproblematikken og sikkerhetsrisikoen.