Drift av asylmottak: – Vil bli kompensert for utgiftene

Det lover Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

– Kommuner som pålegges å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud for asylsøkere, vil kompenseres for oppgavene forbundet med dette, i tråd med prinsippene som følger av veileder for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner, sier statssekretær Even Eriksen (Ap) i JD til Kommunal Rapport.

– En statlig oppgave

Regjeringen foreslo i forrige uke å pålegge kommunene å etablere og drifte mottak i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere. Ifølge UDIs siste scenariorapport kan det komme 120.000 fordrevne fra Ukraina i 2024. Forslaget er sendt på høring med frist 5. desember 2023.

KS var tidlig ute og sa at drift av asylmottak er en statlig oppgave.

– KS stiller spørsmål om det er riktig og mulig å overføre dette ansvaret til kommunene når ikke staten selv klarer å gjennomføre oppgaven, uttalte styreleder Gunn Marit Helgesen.

Områdedirektør Helge Eide i KS mener at et slikt pålegg vil være et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret. Også han sitter med flere spørsmål som han ønsker svar på.

– Kommunene har ansvar for å tilby en rekke tjenester til flyktninger, slik som barnehage, skole og helsetjenester. Hvis kommunene pålegges å opprette asylmottak, må de raskt stable slike tjenester på beina. Grunnproblemet – kapasiteten – er ikke løst. Det står ingenting i dette høringsnotatet om hva man gjør for at kommuner skal kunne bygge opp slik kapasitet i en krisesituasjon, sier han. 

Ønsker innspill

Statssekretær Even Eriksen (Ap) mener at det er viktig å ha beredskap for en situasjon der det statlige mottaksapparatet bryter sammen.

– I en situasjon det statlige mottaksapparatet ikke strekker til for å sikre nyankomnes grunnleggende behov, mener vi kommunene til sammen sitter på en stor kapasitet, sier han.

Han understreker samtidig at han Norge ikke er i en slik situasjon nå.

– Men vi ønsker å få innspill på dette forslaget igjennom en grundig høring. Forslaget som nå er på høring, gjelder kun selve innkvarteringstilbudet til asylsøkere etter utlendingsloven § 95, og tar ikke stilling til om det bør gjøres tilpasninger i de lovpålagte tjenestene kommunene skal gi til beboere i asylmottak, sier Eriksen.

Midlertidige lovbestemmelser

Eriksen presiserer at det ikke er snakk om å bygge opp og drifte ordinære asylmottak, men å gjøre akutte tiltak for å sikre at nyankomne får dekket helt nødvendige og grunnleggende behov inntil staten ved Utlendingsdirektoratet igjen er i stand til å overta ansvaret for innkvartering.

Statssekretæren viser også til de midlertidige lovbestemmelsene på ulike sektorområder som ble etablert som følge av de høye ankomsttallene av fordrevne fra Ukraina, og siden fornyet.

– Disse endringene viser at regjeringen har gjort nødvendige tilpasninger etter behov. Nåværende midlertidige regler oppheves senest 1. juli 2024, men det vil være en prosess om behovet for slike regler og eventuelle nye behov for endringer. Denne prosessen koordineres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier Eriksen.