– En uting om staten skal pålegge drift av asylmottak

– Kommunene strekker seg allerede langt. Det er stor forskjell på å vurdere og bestemme selv, enn å få noe tredd over hodet, sier ordfører Bernt Brandal (Folkelista for Hareid kommune).

Tirsdag sendte regjeringen ut et forslag på høring om å pålegge kommunene å etablere og drifte mottak i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere. UDIs siste scenariorapport skisserer tre scenarioer, der det høyeste scenarioet tilsier at det kan komme 120.000 fordrevne fra Ukraina i 2024.

Hareid er én av seks kommuner i Norge som i dag driver asylmottak basert på eget ønske. Sånn bør det fortsatt være, mener ordføreren.

– Det vil rett og slett være en uting om staten skal pålegge kommunene å drifte asylmottak, sier Brandal.

Sliter med rekruttering

Hareid har driftet et ordinært asylmottak siden 1. september i år. Da hadde kommunen allerede i en seks måneders periode i 2022, vært driftsoperatør for et akuttmottak. Kommunen hadde lokaler tilgjengelig og lokalpolitikerne ønsket å drifte et ordinært mottak.

I sakspapirene til kommunestyret skriver kommunedirektøren blant annet at de lokale utfordringene må veies opp mot den rollen og forpliktelsen kommunen har overfor de som er på flukt. Det blir pekt på at kommunen er en del av et nasjonalt og internasjonalt fellesskap.

Mottaket har 150 plasser, noe som utløser et årlig vertskommunetilskudd på 2,5 millioner kroner. I tillegg er det mulig å søke på ulike tilskudd.

Ordføreren har ingen ting å utsette på finansieringen av mottaket. Han mener likevel at mottaket øker presset på kommunens tjenestetilbud.

– Særlig innen helse, skole og barnehage. Vi sliter allerede med rekruttering. Per i dag har vi en kraftig underdekning av legetjenester, sier Brandal.

Gulrot vs. tvang

I tillegg til å være vertskommune for et mottak, så bosetter kommunen flyktninger etter anmodning fra IMDi. Hareid kommunestyre har vedtatt å bosette 60 flyktninger i 2023, mens anmodningen fra IMDi er bosetting av 90 flyktninger. Kommunestyret skal ta stilling til anmodningen denne uka.

– Vi er positive til å hjelpe, men vi må klare å gi tjenester både til de som kommer, og de som allerede bor her, påpeker Brandal.

Han håper at regjeringens ønske om å pålegge drift av asylmottak, ikke blir noe av.

– Alle ønsker å hjelpe til i en vanskelig situasjon, men å gå fra gulrot til tvang er ikke veien å gå, sier Brandal.

Kraftig inngrep

Områdedirektør Helge Eide i KS sier det vil være et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret om regjeringen får hjemmel for å pålegge kommunene å opprette asylmottak.

– I en krisesituasjon må normale regler settes ut av spill. Spørsmålet er hvilke regler som skal settes ut av spill? Og hva er kravene til formell utsjekk og prosess i forkant? Hjemmelen vil gi statsforvalterne betydelig makt. Vi vil alltid være redde for at når hjemmelen er på plass, så tas den i bruk, sier Eide.

Eide understreker at KS forstår behovet for å tenke beredskap, i tilfelle ankomsttallene eksploderer. Han synes imidlertid det kan virke som om regjeringen anser at problemet er løst, dersom kommunene kan pålegges å opprette asylmottak.

– Kommunene har ansvar for å tilby en rekke tjenester til flyktninger, slik som barnehage, skole og helsetjenester. Hvis kommunene pålegges å opprette asylmottak, må de raskt stable slike tjenester på beina. Grunnproblemet – kapasiteten – er ikke løst. Det står ingenting i dette høringsnotatet om hva man gjør for at kommuner skal kunne bygge opp slik kapasitet i en krisesituasjon, sier Eide.

Venter full dekning

– Hvordan tenker KS at dette bør løses?

– Jeg har ingen konkrete svar. Skal alle de pliktene som kommunene har i dag, gjelde i en krisesituasjon? spør Eide.

I høringsnotatet framgår det ikke hvordan utgiftene til asylmottak og tilhørende tjenester skal fordeles. Eide sier at KS legger til grunn at kommunene får dekket alle reelle utgifter som kommer som følge av statlige pålegg.

– Dette vil kunne koste mange penger. Det kan ikke være slik at det er statsforvalterne som bestemmer hvilke utgifter kommunene har. Det må være opp til kommunene selv, sier Eide.