Nyheter

KS-leder Gunn Marit Helgesen frykter at regjeringens forslag til innstramming i ytelser til flyktningene vil velte utgifter fra staten til kommunene.
KS-leder Gunn Marit Helgesen frykter at regjeringens forslag til innstramming i ytelser til flyktningene vil velte utgifter fra staten til kommunene.

Går hardt ut mot regjeringens innstramminger

Tiltakene regjeringen foreslår for å begrense tilstrømningen av ukrainske flyktninger, vil påføre kommunene økte utgifter til sosialhjelp, mener KS.

Publisert Sist oppdatert

– Vi frykter at dersom innstrammingene ikke får effekt på hvor mange flyktninger som kommer, vil flere utgifter bli dyttet over på kommunene, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen (H).

I høringsuttalelsen til innstrammingsforslagene – som gjelder integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven – er KS svært kritisk. Dette fordi de mener at kuttene likevel må kompenseres gjennom lov om sosiale tjenester.

Press på tjenestene

Bakgrunnen for innstrammingsforslagene er at de høye ankomstene av ukrainere har satt både mottakssystemet og bosettingen i kommunene under press.

«Det er sannsynlig at det er det samlede tjeneste- og ytelsesnivået som gjør Norge attraktivt som destinasjon sammenlignet med blant annet andre nordiske land. Det er derfor nødvendig med en reduksjon i tilbudet», heter det i høringsnotatet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Konkret foreslår regjeringen å redusere introduksjonsstønaden for par uten barn, samt innføre botidskrav for ytelser som engangsstønad ved fødsel og tannhelsehjelp med redusert egenbetaling. Også grunn- og hjelpestønad skal etter forslaget bare gis de med forutgående medlemskap i folketrygden.

Ingen av forslagene får støtte fra KS. De mener dette vil medføre at kostnader veltes over fra staten til kommunene i form av høyere sosialutgifter.

Økte utgifter til sosialhjelp

Kommunene melder allerede om en betydelig økning av utgiftene til sosialhjelp, påpeker KS. Mange opplever at de fleste flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet, er avhengig av supplerende sosialhjelp.

I de 12 største kommunene økte utgiftene til sosialhjelp i snitt med ca. 27 prosent fra 2022 til 2023, ifølge KS. Det høye antallet flyktninger trekkes fram som en vesentlig driver.

– Tilbakemeldinger vi får også fra mindre kommuner, bekrefter denne tendensen, sier Helgesen.

Landstinget i KS ba i en uttalelse fra februar statlige myndigheter om å gjøre mer for å bistå kommunene med bosetting av flyktninger.

De uttrykte bekymring for at innstrammingene vil øke belastningen på allerede hardt pressede kommuner. I uttalelsen ber de staten sørge for at både kommunene og Nav får de ressursene og virkemidlene de trenger, både til å få flyktningene inn i arbeidslivet og til å dekke økte kostnader til sosialhjelp.

Kommunene advarer

Samtlige kommuner som hadde levert høringsuttalelse innen fristen, deler bekymringene.

«De foreslåtte endringene vil med stor sannsynlighet medføre ytterligere press på tjenestene i kommunen og Nav», skriver Trondheim kommune.

«Vi vurderer at regjeringens foreslåtte tiltak ikke vil ha den ønskede effekten, men at det vil medføre motstand i kommunene mot å bosette flyktninger, da en stadig større andel av kostnadene overføres til sosialtjenesten. Det er nødvendig at regjeringen også innfører begrensninger i adgangen til økonomisk sosialhjelp dersom tiltakene skal ha effekt», skriver Nesodden kommune.

«Reduksjoner i ytelser vil generelt føre til økte utgifter i kommunens sosialhjelpsbudsjett», skriver Bærum kommune.

Powered by Labrador CMS