Kommunen slår alarm om flyktningene: – Vi er ikke skodd for omfanget

Otta

Seks hårnålssvinger bratt opp fra Otta, i det som en gang ble bygd som ferie- og rekreasjonshjem for NSB-ansatte, Rondeslottet, bor det nå 200 asylsøkere. Lenger inn i Rondane åpnet i høst enda et mottak. Der bor også 240 mennesker som venter på framtida. 

Sel kommune mener grensa er nådd for hvor mange de kan ta imot. I mai uttrykte kommunen bekymring over kapasiteten i kommunale tjenester i forbindelse med flere mottaksplasser til UDI.

– Vi er ikke skodd for omfanget, sier kommunalsjef med ansvar for skole og oppvekst, Bente Krogsæter.

– Flyktningene som kommer nå er annerledes enn for et år siden. Det er flere barnefamilier og noen er sykere. Helseflyktninger, nærmest, sier kommuneoverlege Therese Renaa.

– Blant flyktningene fra Ukraina, er det noen typer tilretteleggingsbehov som skiller seg ut. Blant annet eldre med ulike former for demenslidelser, barn og unge med ulike oppfølgingsbehov, og selvsagt krigsskadde som er hentet hit gjennom medevac-programmet. Både mottakene, politi og helsevesen forteller også at mange av flyktningene bærer preg av å ha oppholdt seg i et land i krig over lengre tid, sier regiondirektør Njård Gudbrandsen i UDI.

Han understreker at de fleste med ulike helseutfordringer er friske nok til å bo i ordinære mottak, men at noen trenger tilrettelegging eller hjelpemidler i forbindelse med mobilitet som rullestol og krykker.

Den medisinske evakueringen (medevac) fra Ukraina er et samarbeid mellom flere departementer, helsevesenet, Forsvaret, SAS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at det per 22. november har kommet 339 medevac-pasienter til Norge.

Økt innbyggertall

Fram til og med uke 48 var vel 29.000 flyktninger bosatt i norske kommuner. Samtidig er det 15.271 beboere i asylmottak. Regjeringen har bedt kommunene å bosette 37.000 neste år.

Sel kommune har fått økt innbyggertallet med 7–8 prosent de to siste årene. Dette er inkludert flyktningene på fjellet og de 56 som kommunen bosetter i år. Kommunen er anmodet om å ta imot 40 neste år.

Over hundre av de to hundre flyktningene på Rondeslottet kommer fra Ukraina, de resterende fra Eritrea, Afghanistan, Syria, Tyrkia, Russland, El Salvador, Kongo, Sudan og Iran.

I «lobbyen» sitter et par menn med ytterjakke på denne morgenen. Det er kaldt både ute og inne.

Politiet har nettopp vært og hentet to andre personer som skal returneres til det landet de først søkte asyl i. De to i lobbyen ser tomt ut i lufta. Hvor lenge de må vente og hva de har i vente, aner de ikke.

Foran en TV ruller to unger rundt i en sofa, halvt oppslukt av Snøhvit. I en annen sofa sitter en ukrainsk familie. Oleksi, Annelina og Nikol Shcevenko smiler. Ventetiden i Rondane er snart over. I januar flytter de til Malvik.

I yttergangen står reiseklare bager. Et middelaldrende par skal snart ta toget til sin nye kommune, Trondheim. De smiler og klemmer varmt de ansatte. Ventetida på Rondeslottet er over.

Gjennomsnittlig bor de ukrainske flyktningene her i tre måneder.

Sensitive opplysninger

– Vi bruker mye ressurser av vårt personale der kommunen skulle vært, mener mottaksleder May Sætherbø.

– Jeg koordinerer, bestiller timer, har peiling på om det haster, sier Mae Iris Haarstad (74), som nå er ansatt som ufaglært miljøarbeider i 60 prosent stilling i Ostra Consult som driver mottakene i Sel. 

Tidligere var hun sykepleier, helsesykepleier og helserådgiver i kommuner og Oppland fylke.

Hun forteller om skjemaer som ikke er fylt ut når asylsøkerne kommer, om den pålagte tuberkulosescreening som ikke er gjort og at det norske helsesystemet er vanskelig å forstå for flyktningene. Hun trekker pusten.

– Jeg bruker mye tid på dette. Og jeg får mange opplysninger som vi som mottak ikke skal ha.

Hun forteller at flere av dem som kommer, er kreftsyke, har hiv eller er demente eller har andre helseutfordringer.

Det to fastlegehjemlene i Sel som ikke er besatt, bemannes av vikarer.

Kommunen søker nå etter en person som skal være bindeledd mellom de to asylmottakene og de kommunale helsetjenestene. Dette er en 50 prosent stilling. 

Både Haarstad og Sætherbø på mottaket mener det ville være lettere å få tak i folk hvis kommunen hadde søkt etter en person i 100 prosent stilling.

Samtidig understreker de at de samarbeider godt med kommunen.

– Vi er to instanser som vil det beste, sier Sætherbø.

Helse- og omsorgsdepartementet mener kommunene gjør en imponerende jobb med asylsøkerne, men ser også at noen kommuner sliter med å få tak i folk.

– Vi er kjent med at det er kommuner som rapporterer om økt press på helsetjenesten, og jeg vil være tydelig på at vi følger situasjonen nøye, sier statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap).

Ansatt i 100 prosent

Engerdal kommune er driftsoperatør for asylmottaket på Drevsjø med 230 plasser. I høst søkte kommunen etter en helsekoordinator i 100 prosent fast stilling. Tidligere har denne stillingen vært midlertidig. Kommunen fikk tre søkere til stillingen. Den som fikk jobben var en ansatt i kommunen som ønsket seg over i noe annet.

– Vi ser på stillingen som en nøkkelstilling for å sikre en god oppfølging av flyktningene. Det er mange avklaringer som skal gjøres og mye å koordinere, skriver sektorleder helse og mestring, Geir Rekve, i en e-post til Kommunal Rapport.

 Han understreker at det er viktig å få avklart situasjonen til hver enkelt for å sikre en kjapp bosetting ut i kommunene. 

– Stillingen ser vi avlaster veldig behovet for legekonsultasjoner og legekontoret generelt. Vi ser også at det er en klar fordel at denne stillingen, eller noen på legekontoret kan språket til majoriteten til beboerne på mottaket. Det er besparende på flere måter, blant annet økonomisk.

Livet på vent

Langs veggene i spisesalen på Rondeslottet står nummererte kjøleskap på rekke. To må dele på ett – familier får sitt eget. Inne på kjøkkenet står tre menn og steker tunfisk med byggryn og løk, en annen vasker opp. 

Ved ett av bordene i spisesalen sitter leder for beboerrådet på asylmottaket, iranske Nilo Barekat, og spiser frokost. Hun fikk sove noen få timer på morgenkvisten. I Iran jobbet hun med regnskap. Når har hun bodd på Rondeslottet i ett år og en måned. Sønnen hennes går på ungdomsskolen nede i bygda.

– Når vi bor så lenge her, blir vi syke, sier hun, og forteller om kjedsomhet og søvnmangel.

Sønnen har fått seg venner og har begynt å snakke norsk. Han ønsker å fortsette å bo på Otta. Hun ønsker også det, eller i Oslo eller Stryn der de har familie. Bare de slipper å vente lengre. Hun vil så gjerne komme i gang med livet igjen.

Murad Mamedzade er lingvist fra Russland. Han tror han var den første som flyktet til Norge og søkte asyl her etter at Putin mobiliserte i september. Han sier det er lenge å vente på hva som skal skje videre. Han drar med bussen ned til Otta og handler kanskje fire dager i uka, men han kjeder seg, har så mye energi.

Halyna Yarchuk støtter seg til en rullator mens hun kommuniserer med miljøarbeider Haarstad ved hjelp av mobiltelefonen. Det er tydelig at den eldre kvinnen har behov for noen å prate med.

Det er ti ansatte ved mottaket, fra vaktmester til ansvarlig for mottak og retur. De er på jobb mellom 08 og 16.

– Men alle har en miljøarbeiderrolle her. Vi ser etter tegn på menneskehandel, vi plukker opp de som trekker seg tilbake, vi ordner med transport, tannlegetimer, språkkafé, sier Haarstad, som også har startet en egen kvinnegruppe på mottaket.

Merker økt pågang

Sel kommune har hatt kapasitetsutfordringer over tid.

– Samtidig merker vi at ting ikke fungerer nå. De som kommer, er eldre og sykere enn da syrerne kom. Flere mangler personnummer når de kommer, og det er flere som kommer uten å ha vært til screening. Vi kunne ønske oss bedre kommunikasjon med UDI og politiet, sier kommuneoverlege Renaa.

Det bor 62 barn under 18 år på Rondeslottet da Kommunal Rapport er på besøk. Leker ligger strødd i ett av rommene. Mottaket har én barnefaglig ansvarlig som har kontakt med skole og barnehage. Kommunen har åtte barnehageplasser avsatt til de under skolealder. Omfanget skolebarn er for tiden 3,5 klasser, ifølge kommunen.

– Det er krevende å få tak i bemanning, og vi vet heller ikke hva vi planlegger for. Det er så uforutsigbart, vi vet ikke hva som skjer om fjorten dager, sier Krogsæter.

Kommunen har sendt e-post til pensjonerte lærere om å trå til. Ingen respons. Tidligere har to pensjonerte lærere trått til i perioder.

Hun forteller at de ukrainske barna ikke blir prioritert fordi de bor der kortere tid. 

– Alt er skåret til beinet fra før, vi har ikke fleksibilitet i systemet. Vi kjenner på at vi ikke strekker til, sier kommunalsjefen.

Men det er et lite lys i tunnelen. Kommunen har nylig ansatt en lærer som skal begynne så raskt som mulig. Det er også muligheter for at to assistenter snart vil være på plass. Disse skal jobbe på mottaket – der er det ledig areal til undervisning.