Kommunene avviser tvangshjemmel for asyldrift

Kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Sandefjord er én av dem som reagerer kraftig på forslaget.

– Det er et paradoks at innkvartering av asylsøkere, som er et statlig ansvar, i en vanskelig situasjon skal overføres til kommunene fordi staten ikke klarer oppgaven, sier Gudbjørgsrud.

Sandefjord har dårlige erfaringer med pålagt mottaksdrift fra tidligere, forteller han.

– Under pandemien ble vi pålagt å opprette asylmottak for mer enn 700 afghanske flyktninger på Oslofjord Convention Center. Vi ble lovet støtte og bistand, men ble i all hovedsak sittende med ansvaret alene. Det er fare for at det skjer igjen.

Gudbjørgsrud mener regjeringen mangler handlekraft i møte med tilstrømningen av mennesker fra Ukraina, og tror ikke at de innstramningene som nå er innført, er tilstrekkelige.

– Det hjelper ikke hvis vi har bedre økonomiske støtteordninger enn andre land i Norden. Regelverket må harmoniseres, og ta høyde for at dette er midlertidig bosetting, mener han.

Ingen kommunestøtte

De store ankomstene av flyktninger fra Ukraina er bakgrunnen for at Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har foreslått å innføre en midlertidig beredskapsbestemmelse i utlendingsloven. Den innebærer at Statsforvalteren i en krisesituasjon skal kunne pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere.

Verken KS eller de om lag 40 kommunene som har uttalt seg i høringsrunden, støtter en slik endring, med ett unntak.

Mange slutter seg til at det er viktig å ha en beredskap på plass ved ekstraordinært høye ankomster, men er imot at kommunene skal kunne pålegges å løse dette.

Press på tjenestene

Sandefjord, som mange andre, påpeker i høringsuttalelsen at mange asylsøkere i midlertidige innkvarteringer vil sette kommunale tjenester – legetjeneste, helse og omsorg, barnevern, skole og barnehage – under press.

Dersom forskriften innføres mot kommunens anbefaling, må statsforvalterne få en plikt til å bistå kommunen som har fått pålegget. De må ha myndighet til å pålegge omkringliggende kommuner en plikt til å bistå med nødvendige tjenester, for å sikre rask mobilisering på tvers av kommunene, mener Sandefjord.

Flere kommuner mener forslaget er i strid med prinsippet om kommunalt selvstyre, og flere er bekymret for at kostnadene fort kan overstige kompensasjonen fra staten.

Det kritiseres også at kommunene ifølge forslaget ikke skal ha rett til å klage på et pålegg.

– Samarbeid har fungert før

Bergen kommune mener forslaget framstår som lite hensiktsmessig, og viser til at kommunene og staten i krisetider tidligere – både under de store ankomstene i 2015 og nå som følge av krigen i Ukraina – har fått til et godt samarbeid.

Staten har både ansvaret og virkemidlene for å håndtere store ankomster, skriver kommunen, og viser til at utlendingsmyndighetene har muligheten til å opprette ulike former for mottak på kort varsel.

KS: UDI må ha ansvaret

KS er av samme oppfatning. Det er mest hensiktsmessig at UDI fortsatt har ansvaret for mottak, mener de. UDI kjøper tjenester fra leverandører med mye erfaring med mottaksdrift, og de har kompetanse på kravene som skal stilles og regelverket for drift, påpeker de.

«Det er lite som taler for at kommuner uten denne erfaringen skal ha større forutsetninger for å utføre oppgaven», heter det.

KS foreslår at innkvarteringsbygg som ikke er bruk, for eksempel militærleirer, i større grad tas i bruk, framfor kommunale bygg. De vil være mer egnet for innkvartering enn kommunale sportshaller, lagerbygg eller kulturbygg, noe som i tillegg kan føre til at lokalbefolkningen mister idretts- og fritidstilbud, skriver KS.

– Bosettingsviljen kan svekkes

Imdi, som har ansvar for bosettingen av flyktninger, tar ikke stilling til forslagene fra JD, men påpeker en del konsekvenser en beredskapshjemmel kan få for bosettingsarbeidet. En følge kan være både bosettingstakten og bosettingsviljen svekkes.

«Bruk av pålegg og rekvirering av fast eiendom kan påvirke bosettingsviljen ikke bare i de utvalgte kommunene, men også nasjonalt», skriver Imdi, og:

«Frivillighet og samarbeid med de aktuelle kommunene må tilstrebes til det ytterste.»

I forslaget fra departementet ligger det også at Statsforvalteren skal kunne «rekvirere bruksrett eller annen særlig rådighet over fast eiendom» etter bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven.

Dette har vakt skarpe reaksjoner. En stor del av de 567 høringsuttalelsene som departementet har publisert, kommer fra privatpersoner som kommenterer dette.