Larvik sa nei til flere flyktninger

I en tidvis følelsesladd debatt diskuterte kommunestyret i Larvik spørsmålet om bosetting av flyktninger i over en time. Kommunedirektøren hadde innstilt på å følge Imdis anmodning om å ta imot 220 flyktninger i 2024. Av disse 220 var det lagt opp til at 10 av dem skulle være mindreårige.

Men et forslag om inntil videre ikke å imøtekomme Imdis anmodning ble vedtatt av et splittet kommunestyre. Forslaget ble fremmet av Olaf Holm (KrF) og fikk 23 mot 17 stemmer. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti utgjør flertallet i kommunen. 

I vedtaket peker man på at mottak av flyktninger handler om langt mer enn mottak og bosetting. Det vises til at flyktninger i lang tid trenger tilrettelegging og oppfølging, noe som krever mye av allerede hardt pressede tjenester. Et annet moment i vedtaket er at flyktningene presser boligmarkedet og at staten i langt større grad må på banen, tålegrensen er nær ved å være nådd, heter det i vedtaket.

– Seg selv nok

I debatten var Arbeiderpartiet tidlig ute for å markere sin motstand mot forslaget om å si nei til flere flyktninger. Elin Nyland (Ap) pekte på at kommunen i tidligere har sagt ja til anmodningene fra Imdi, kommunen har bygd opp sine tjenester og oppnådd et solid omdømme for bosettingsarbeidet.

– I dag opplever vi at vi står ved en korsvei som gjør oss i Ap ganske bekymret, for nå ser det ut som om vi skal si stopp. Vi skal si nei til at flere kan bosettes i Larvik kommune og vi skal si at Larvik nå er oss selv nok. Det er litt trist å se at bosetting av flyktninger blir sett på som noe man skal tjene penger på. Det er ikke alt her i livet som passer inn i et excel-ark, sa Nyland (Ap).

– Ta en fot i bakken

Forslagsstiller Olaf Holm (KrF) mente det er nødvendig med pause etter at kommunen gjennom flere år har sagt ja til forespørslene om bosetting.

– Men ut fra den situasjonen som Larvik kommune er i nå, den økonomiske situasjonen, så ser vi oss nødt til å ta en fot i bakken. Vi trenger å få oversikt og vi trenger å få kontroll på økonomien. Det er flere kommuner som nå sier at de ikke makter mer. Jeg har lyst til å understreke, fra vårt ståsted, at Larvik kommune ikke skal være en kommune som bare har nok med seg selv. Men nå trenger vi oversikt, nå trenger vi å få kontroll over vår økonomi, før vi kan ta imot flere flyktninger, sa Holm.

Boligmangel

Per Manvik (Frp) trakk også fram mangelen på boliger.

– Vi i Frp har en policy om at vi først og fremst skal sørge for at de som kommer til Larvik har det de trenger for å leve godt. De siste årene har vi sett at det har vært en enorm mangel på boliger for de som har kommet hit. Det er ikke lenge siden vi fikk en redegjørelse om at det manglet 110 boliger, er det bra? Er det greit å ta imot våre venner og ikke ha noe sted å bo? Jeg tror vi skal tenke oss litt om, vi er ikke onde selv om vi ikke skal ha flyktninger til kommunen.

Rita Kilvær (H) pekte på at regjeringen for kort tid siden satte inn tiltak for å redusere antallet ukrainske flyktninger slik at det kommer mer på nivå med våre naboland.

– I mellomtiden må Larvik kommune, Norges sjette fattigste kommune ta en pause i bosettingen inntil vi har boliger og tjenester på plass til alle våre innbyggere, både flyktninger og larviksborgere som er her fra før. 

Kommunedirektøren hadde altså innstilt på at kommunen skulle si ja til Imdis anmodning om å ta imot 220 flyktninger neste år. Kommunedirektøren pekte også på at bosetting er en frivillig oppgave for kommunene, men om en kommune sier nei, så må antallet flyktninger fordeles på de andre bosettingskommunene.