Lover ikke ekstra penger til bosetting av flyktninger

Innen 25. januar må kommunene svare Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) om hvor mange flyktninger de klarer å bosette i 2024. Hittil i år har kommunene snart bosatt 33.000 flyktninger, de aller fleste fra Ukraina. Til neste år har Imdi bedt kommunene om å bosette 37.000 personer.

– Uforsvarlig stort press

Flere kommuner gir nå uttrykk for at tilstrømmingen av flyktninger begynner å legge press på kommunale tjenester. Noen steder er det problematisk å skaffe bolig til alle. Tromsø er en av byene hvor bosetting av flyktninger nå kan bli svært krevende.

Kommunestyret i Gloppen kommune behandlet anmodningen fra Imdi mandag 18. desember. Politikerne fulgte kommunedirektørens anbefaling og vedtok å bosette 50 flyktninger neste år. Imdi hadde spurt Gloppen om å ta imot 85. Kommunedirektøren skriver i saksframlegget at i løpet av 2022 og 2023 har kommunen bosatt 121 flyktninger. 

Det er nå få tilgjengelige boliger i Gloppen, og det er flere som strever med å komme inn på boligmarkedet. I tillegg mener kommunedirektøren at om kommunen skal ta imot 85 flyktninger neste år, vil det legge et uforsvarlig stort press på tjenester som helsestasjon, legesenter, skoler, barnehager og opplæringssenteret i kommunen.

Mener utgiftene er dekket

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) skriver i en e-post via sin kommunikasjonsavdeling at hun er klar over at de høye ankomstene legger press på kommunale tjenester.

På spørsmål om det kan være aktuelt å gi kommunene ekstra støtte gjennom Husbanken til bygging av flere kommunale boliger, svarer Brenna:

– Regjeringen er godt kjent med utfordringene med å skaffe boliger, både kommunale og i det private leiemarkedet. Det er press i leiemarkedet, og mange steder er det få ledige utleieboliger.

Hun skriver også at kommunene i stor grad har fått dekket utgiftene til bosetting og integrering av flyktninger gjennom integreringstilskuddet de siste årene. Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes utgifter det året flyktningen blir bosatt og de fire påfølgende årene. Nivået regjeringen foreslår for neste år legger til rette for en fortsatt god dekning av kommunenes utgifter, mener Brenna.

Ber om positive kommuner

Brenna er veldig fornøyd med det bosettingsarbeidet kommunene har gjort, men håper kommunene fortsatt viser vilje til å ta imot flyktningene som kommer.

– Kommunene har gjort en imponerende innsats i arbeidet med å bosette og integrere rekordmange flyktninger. Vi skal fortsatt vise solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt. Når vi nå planlegger å bosette rekordmange flyktninger for tredje år på rad, krever det enda mer av fellesskapet og kommunene, og jeg håper kommunene vil svare positivt på anmodningene fra Imdi, skriver Brenna.

Hun legger til at det er et felles mål for kommunene og regjeringen å ta godt imot flyktningene som kommer hit, og legge til rette for at voksne raskt kommer ut i jobb slik at de kan bidra tilbake til samfunnet og forsørge seg selv. Samtidig er totalkostnadene knyttet til bosetting og integrering usikre, fordi vi ikke kan vite nøyaktig hvor mange som kommer til våre grenser for å søke beskyttelse. 

– Regjeringen følger derfor nøye med på situasjonen. Jeg har god kontakt med KS om ukrainasituasjonen, skriver Brenna.

Sosialhjelp

Flere kommuner gir uttrykk for at utgiftene til mottak av flyktninger ikke er begrenset til den femårsperioden dagens system legger opp til. Det er frykt for at mange av flyktningene ikke kommer i arbeid og at de på sikt vil ha behov for sosialhjelp. 

Frykten underbygges av nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser at flyktninger har et større behov for sosialhjelp enn andre innvandrere. 

Andelen sosialhjelpsmottakere var spesielt høy blant innvandrere fra Ukraina og Syria, henholdsvis 37 prosent og 35 prosent i 2022, skriver SSB.