Mangler flyktningboliger: Her er kommunenes boligønsker

Økte tilskudd til renovering og ombygging av eksisterende boligmasse, eller til å bygge nytt, er noen av tiltakene som kommuner mener kan hjelpe dem med å oppfylle de stadige anmodningene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette flyktninger. 

Forslagene kommer fram i en ny rapport som har evaluert «Ukraina-lovene» som Stortinget vedtok i fjor sommer.

Boligmangel viktigst

De viktigste barrierene for kommunenes muligheter til å bosette flyktninger er mangel på boliger, viser rapporten. 88 prosent sier at de har manglende kapasitet på dette området i dag.

Innen 25. januar må kommunene svare Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) om hvor mange flyktninger de klarer å bosette i 2024. Hittil i år har kommunene snart bosatt 33.000 flyktninger, de aller fleste fra Ukraina. Til neste år har Imdi bedt kommunene om å bosette 37.000 personer.

Etterlyser bedre økonomiske ordninger

«I en betydelig andel av fritekstsvarene i spørreundersøkelsen etterlyser kommunene flere og bedre økonomiske ordninger for å øke antallet boliger», heter det i rapporten.

Kommunene foreslår både tilskuddsordninger til kommunene, skattefradrag til privatpersoner, økonomisk støtte fra Husbanken (blant annet bostøtte og etableringstilskudd) samt økning av integreringstilskuddet.

Her er flere av ønskene:

• Tilskuddet fra Husbanken er viktig for kommunene, og det bør videreføres. 
• En statlig økonomisk støtteordning for kommunene til å kjøpe eller leie private boliger.
• Økte stimuleringsmidler i form av tilskudd og gunstig finansiering til private aktører, dersom disse tilbyr utleie til ukrainske flyktninger.
• Bedre muligheter og løsninger for å benytte brakker, minihus og modulbygg, som kan plasserer på hensiktsmessige områder, for eksempel nær sentrale servicetilbud. 

– Nye bygg er risikofylt

Noen kommuner skriver at de har satt opp minihus med dispensasjon fra reguleringsplan. De trekker fram at det er risikofylt å bygge nye, permanente bygg i små kommuner med fraflytting fordi kommunene ikke får solgt byggene videre til samme pris.

– Bosettes i usentrale strøk

I rapporten bekrefter statsforvaltere og fylkeskommuner at knapphet på boliger er den viktigste barrieren for bosetting i kommunene.

Mange av dem trekker fram at det nå er begrenset med ledige boliger i sentrale strøk. Det medfører at flyktningene bosettes i usentrale strøk, langt fra introduksjonsprogram, norskopplæring, skole og barnehage. Det innebærer utfordringer med transport fordi kollektivtransporttilbudet mange steder er lite utbygd.

– Presser opp leiepriser

Mangel på transporttilbud er også et problem hvis man leier fritidsboliger som boliger. 

En annen problemstilling knyttet til bolig, som tas opp av særlig statsforvalterne, er at knapphet på boliger kombinert med økte ankomster av flyktninger og dyrtid er med på å presse opp leieprisene i kommunene og skaper «fortrengningseffekter» for andre grupper.

– Flyktningene kommer i konkurranse med andre vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Det er dermed ikke sagt at bolig er den eneste begrensende faktoren for bosettingskapasiteten, heter det i rapporten.