Praksis på skolen ga innpass i arbeidslivet

Kongsvinger

Forventningene til at flyktninger skal raskt i jobb, selv om de kan lite norsk, er skjerpet. For å få til det, jobber Kongsvinger kommune tett mot arbeidsgiverne for å skaffe praksisplasser og jobber.

De skaper også nye løsninger. Én av dem er industrilappen, en kort opplæring som raskt kan føre til lønnet arbeid. Flere slike «lapper» er underveis.

– Vårt mål er at flest mulig av flyktningene skal bli i regionen. Vi trenger arbeidskraften. Nå som det er behov for å bosette mange flyktninger, er det en vinn-vinn-situasjon, sier Jørn-André Stenseth, leder av Nav Kongsvinger.

– Samorganisering gir synergi

Flyktningtjenesten, som har åtte ansatte, er organisert i Nav. Det gir store gevinster, mener Stenseth.

– Synergien mellom Navs fokus på arbeidsretting og de sosiale tjenestene er god. Hvis noen for eksempel trenger mer bostøtte, kan de raskt få det, og vi unngår at de trenger sosiale ytelser. Koordinering er superviktig. Her dessuten veien til informasjon kort, sier han.

Programrådgiver Roy Magne Bjørnerud forteller at flyktningteamet har markedskoordinatorer med et stort nettverk i næringslivet.

– De er til god hjelp. Mye handler om personlig kontrakt og å trygge arbeidsgiverne slik at de våger å ta inn flyktninger, sier programrådgiver Roy Magne Bjørnerud.

– Det handler mye om å se muligheter – å spørre bedriftene om hva de trenger og flyktningene om hva de er motivert for. Vi ser etter løsninger. En ingeniør kan lære å kjøre truck uten å kunne norsk. Vi må ha denne tankegangen, sier han.

Begge fikk jobb

Valeriia Marchenko og Olha Holub, begge fra Ukraina, underviser de 20 elevene i introklassen ved Kongsvinger ungdomsskole, som akkurat nå teller elleve ulike nasjonaliteter.

Holub, som er utdannet ungdomspsykolog og historielærer, fikk språkpraksis som miljøarbeider på skolen for snaut to år siden. Siden august i fjor og fram til sommeren er hun ansatt i et engasjementet.

– Å kunne jobbe har vært kjempeviktig for meg. Det gjør at jeg kan konsentrere meg om å se framover og føle sikkerhet for framtida.

Holub sier at hun trives veldig bra ved skolen, og forteller – på flytende norsk – at uten denne jobben, hadde hun ikke kunnet lære så språket så godt.

– Både Valeriia og jeg har vært flyktninger. Vi vet hva barn trenger. Vi kan hjelpe dem med norsken, og vi kan snakke med dem om opplevelser de har hatt, sier hun.

Valeriia Marchenko begynte også i språkpraksis, og er nå ansatt som adjunkt. Hun underviser i norsk og engelsk i innføringsklassen og i spansk i vanlige klasser. Fra høsten søker hun fast jobb.

– Jeg kjenner skolens program, og jeg kjenner elevene. Innføringsklassen er viktig, ikke bare for ukrainere, men vi elever har fra mange land, og for dem er norsk fellesspråket.

Ja til flere flyktninger i år

Kongsvinger har sagt ja til å bosette 130 flyktninger i år. I fjor var tallet 120. Flaskehalsen her, som mange steder, er å skaffe nok boliger. De bosettes i hele kommunen, mest sentralt i byen fordi kollektivtilbudet er mangelfullt.

Men når det gjelder mulighetene for arbeidspraksis og jobb, er altså optimismen stor.

Flyktningtjenesten har et tett samarbeid med fylkeskommunens karrieresenter – Karriere Innlandet. De vurderer flyktningenes realkompetanse og bidrar med opplæringsmoduler, slik at det for eksempel er mulig å ta fagbrev raskt.

– Vi prøver å gi flyktningene mulighet til å bruke sin medbrakte kompetanse, uavhengig av hvor lenge de blir i landet. Vi håper også at de blir motivert til å ta mer utdanning, sier Bjørnerud.

Lyktes med industrilappen

Et tiltak Kongsvinger har utviklet som et ledd i arbeidet, er det de kaller industrilappen. Den ble tatt i bruk før den store tilstrømningen av ukrainere, men er nå – med hell – også tilbudt noen av dem.

Dette er et kurs som går over 2 uker og som gir deltakerne grunnleggende kunnskap om HMS, Lean-metodikken, varmebehandling og truckførerbevis.

13 av de 15 som tok industrilappen i fjor, gikk over i lønnet arbeid.

– I regionen er det mange produksjonsbedrifter som fortløpende trenger folk. Det går fortsatt brukbart i bygg og anlegg også, og de offentlige helsetjenestene trenger folk. Vi har en del kompetansebedrifter også, sier Stenseth.

Tidlig kartlegging – tidlig jobbmatch

Nøkkelen til å lykkes, mener Stenseth, er tidlig kartlegging av flyktningenes kompetanse og tidlig jobbmatch.

Arbeidsgiverne blir spurt om hvordan de ser for seg eget arbeidskraftbehovet framover, og hvordan Nav kan bidra til å bygge kompetanse.

– Vi møter opp når bedriftene har samlinger, og vi framsnakker flyktningene. Vi har felles interesser.

Han legger også stor vekt på oppfølging på arbeidsplassene.

– Det er viktig for at bedriftene skal tørre å ta imot folk fra vårt system. Våre ansatte kan for eksempel reise ut og bistå med å klare opp misforståelser. Forventningsavklaring er viktig, sier Stenseth.

Et typisk eksempel er at arbeidstakere kan bli oppfattet som initiativløse, mens det «riktige» i mange kulturer er å vente på beskjed fra sjefen om hva man skal gjøre.

Flere lapper kommer

Etter suksessen med industrilappen planlegger Kongsvinger flere «lapper». Helselappen står for tur, i første omgang med sikte på å hjelpe helsetjenestene med å dekke vikarbehovet i sommer.

– Vi har besøkt alle kommunene i region og spurt helselederne og HR-ansvarlige om hva de trenger. Hvilken kunnskap må kandidatene ha som et minimum? Hvilke oppgaver kan de utføre? Vi jobber med et opplegg over seks uker, med tre dager i uka på skole og to dager på arbeidsplassen, forteller Stenseth.

Det faglige innholdet er utviklet av helsefaglig personell i Nav og helsefaglærere i Karriere Innlandet, basert på tilbakemeldingene fra helselederne.

– Med tanke på behovene vi ser i helsetjenestene framover, har vi ikke råd at folk ikke bruker ressursene sine, mener han.

Framover planlegger Nav og flyktningteamet å utvikle flere «lapper», avhengig av hva næringslivet etterspør, for eksempel innen logistikk, handel og skole.

Én av fem i jobb

På landsbasis er i dag er én av fem ukrainere i yrkesaktiv alder i jobb, uavhengig av når de kom til landet.

Nesten 85 prosent av de som har fullført introduksjonsprogrammet, har gått over i utdanning, arbeid eller andre kvalifikasjonstiltak, opplyste arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna på et webmøte med kommunene nylig.

– Men det er store forskjeller, og noen kommuner og fylker er ekstra flinke. 22 prosent av de bosatt i Troms er i arbeid, 21 prosent i Finnmark og 20 prosent i Buskerud. Andre fylker er nede i 11 prosent, sa hun.

I Innlandet er tilsvarende andel 15 prosent, viser tall fra departementet.

I rene tall er 554 ukrainere i arbeid i fylket, opp 402 personer de siste 12 månedene, opplyser Stenseth.

Trykker øker

Trykket på at ukrainerne skal raskt i jobb, uavhengig av hvor gode norskkunnskaper de har, øker.

1. februar trådte nye regler i kraft som skal bidra til mer yrkesretting i introduksjonsprogrammet. Ukrainere skal nå ha minst 15 timer «arbeidsrettede elementer» per uke. Det kan være praksis på arbeidsplass, deltidsarbeid, korte yrkes- eller bransjekurs eller lignende.

Samtidig er det viktig at de fortsetter å lære norsk, og det bør derfor bli lettere å kombinere kurs og jobb, mener myndighetene. Det skal legges til rette for mer fleksibilitet, blant annet gjennom tilbud om digital opplæring.