Nyheter
Skaffer flyktningboliger raskt ved å kjøpe modulbygg
Modulbygg er en av løsningene Stavanger har valgt for å bosette flyktninger uten samtidig å bidra til økt prispress i boligmarkedet.
Bystyret i Stavanger godkjente nylig innkjøp av modulbygg med 40 boenheter som skal huse flyktninger som kommunen bosetter.
– Vi fikk vedtak om at vi kunne kjøpe 20 boenheter og opsjon på 20 til. Fordi prisen var så god, utløste vi opsjonen med en gang, forteller Jonas Meling, seksjonssjef ved eiendomsavdelingen i Stavanger.
De første 20 boenhetene leveres i juni, de siste 20 i august.
– Det betyr at vi på under et halvt år har skaffet 40 boenheter til flyktninger. Vi er spent på hvordan det vil oppleves å bo der, og om det dukker opp utfordringer vi ikke har tenkt på, sier Meling.
Har tomt å bruke
Modulbyggene skal settes opp i bydelen Hundvåg, på en kommunalt eid tomt som var regulert til barnehage, men som nå er midlertidig omregulert til boliger. En endring i plan- og bygningsloven som følge av flyktningstrømmen fra Ukraina, gjorde dette mulig.
Modulene kan deles opp etter behov. I Stavanger skal de plasseres slik at byggene danner et tun med felles uteområder. Det lages også sykkel- og bilparkering.
Boligene er på 35 kvadratmeter. De er universelt utformet i 1. etasje, og ved behov kan det settes inn lift opp til 2. etasje. De innfrir kravene i den byggetekniske forskriften TEK17.
- Les også:Flere Ukraina-vedtak kan bli omgjort
Leverandøren ble valgt etter anbud. Prisen ble på 52,5 millioner kroner, inkludert istandsetting av utearealene. Investeringen finansieres ved bruk av integreringstilskuddet kommunen får fra staten.
Leverandøren opplyser at de har fokus på bærekraftige og varige materialer, gjenbruk, miljøhensyn og godt bomiljø.
Stort press i boligmarkedet
Stavanger bosatte 870 flyktninger i fjor, og har sagt ja til 750 i år.
Boligmarkedet er presset, både når det gjelder kjøp og leie.
– Stavanger kommune eier nesten 3.000 boliger, og en del av dem er det flyktninger som bruker. Strategien for å løse boligutfordringene som følge av flyktningkrisen, er at kommunen leier fra private og framleier til ukrainerne, forteller Meling.
– Vi er veldig bevisste på at vi ikke skal bidra til å øke prispresset i boligmarkedet. Derfor jobber vi med mange ulike alternativer. Vi kjøper vi spredt i byen, og vi kjøper objekter som ikke er interessante for private kjøpere. For eksempel har vi nettopp kjøpt tre blokker av sykehuset. Vi skal sette dem i stand og ta dem i bruk, én blokk av gangen.
- Les også:Det er nå 67.000 ukrainere i Norge
Leilighetshoteller og tidligere omsorgsboliger tas også i bruk som flyktningboliger, ifølge Meling.
– Nå vi i dialog om å kjøpe brukte modulbygg med 40 boenheter. Dette er eldre brakker, men vår vurdering er at de er i god stand.