Statsforvalter opphever Vågå-vedtak

Det var i november i fjor at kommunestyret vedtok at kommunen i år skulle ta imot 50 flyktninger i år. Dette skulle være 40 flyktninger fra Ukraina og 10 flyktninger fra andre land. Eventuelle familiegjenforeninger skulle komme i tillegg.

Den sentrale problemstillingen knyttet til første del av vedtaket hvor kommunestyret sier at de kan ta imot 40 flyktninger fra Ukraina. Statsforvalteren har kommet til at dette vil være en direkte forskjellsbehandling etter likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 7.

Hver kommune sin prioriteringsliste?

Vågå kommune opplyser overfor Statsforvalteren at de ikke har ment å diskriminere ved å fatte vedtaket slik de gjorde, men Statsforvalteren påpeker at det avgjørende er om virkningen av vedtaket er diskriminerende. I dette tilfellet mener Statsforvalteren at prioriteringen av ukrainske flyktninger kan føre til at IMDi må finne andre kommuner i landet til å ta imot flyktninger som ikke er ukrainske, dersom Vågå allerede har bosatt ti flyktninger fra andre land enn Ukraina i år. Konsekvensen kan bli at ikke-ukrainske flyktninger blir sittende på mottak i en lengre periode enn ukrainske flyktninger.

Forskjellsbehandling kan være lov om det foreligger et saklig eller legitimt formål. Statsforvalteren mener mennesker som har fått innvilget lovlig opphold og er klare for bosetting er en sammenlignbar gruppe, og at det er vanskelig å se at nasjonalitet er en saklig grunn for at ukrainerne skal prioriteres ved bosetting i Vågå.

Statsforvalteren viser også til at om prioritering på bakgrunn av nasjonalitet skulle være lovlig, ville det åpne for at alle kommunene kunne lage sin egen prioriteringsliste over hvilke nasjonaliteter de ønsker å bosette. Dette kan igjen føre til at personer fra enkelte nasjoner blir sittende på mottak fordi ingen kommuner har dem på sin prioriteringsliste.

– Har ikke ment å diskriminere

Som en del av Statsforvalterens lovlighetskontroll har Statsforvalteren bedt Vågå kommune om en kommentar. Kommunen skriver i sitt svar til Statsforvalteren at kommunen ikke har ment å diskriminere andre nasjonaliteter. Kommunen vil ta imot de flyktningene de får anmodning om å bosette, så sant kommunen har tilgjengelige boliger og kapasitet innen de kommunale tjenestene, skriver kommunen i sitt tilsvar.

Kommunen forklarer formuleringen av flyktningvedtaket med at kommunen gjennom mange år har bosatt inntil ti flyktninger hvert år, og da alle kommunene i Norge fikk anmodning om å bli med på en nasjonal dugnad for å få bosatt de mange ukrainske flyktningene, vedtok kommunestyret å ta imot 40 ukrainere i 2023. Et tilsvarende vedtak ble da også gjort for 2024.

Kommunen skriver at den ikke har motvilje mot å ta imot flyktninger fra andre steder i verden, men at vedtaket ble bygd på de behovene som ble signalisert fra regjeringen og de kapasitetene kommunen hadde tilgjengelig. Samtidig skriver kommunen at de i lys av vedtaket som ble gjort i Drammen, ser at Vågås vedtak kan tolkes diskriminerende.

Statsforvalteren i Innlandet har besluttet å oppheve vedtaket som kommunen har gjort fordi det er ugyldig. Statsforvalteren mener punktet om å bosette 40 ukrainere er i strid med Grunnloven § 98 og likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

Lovlighetskontrollen ble gjennomført på eget initiativ av Statsforvalteren i Innlandet, etter at Kommunal Rapport, med henvisning til Drammens flyktningvedtak, hadde spurt om de kom til å gjøre det.

Les hele vedtaket her: Lovlegkontroll – Vågå kommune – vedtak om mottak av flyktningar