– Vi må konkurrere med mottakene om boliger

– Skien har alltid tatt imot mange flyktninger. Vi har en lang og stolt tradisjon for å ta imot de flyktningene vi blir bedt om, sier ordføreren.

Men nylig sa formannskapet nei til årets anmodning på 195, og landet på 150 flyktninger.

– Vi mangler allerede boliger for vanskeligstilte. Vi har folk på venteliste til kommunal bolig. Dette er en hodepine, og har vært det de to siste årene, forklarer Five.

I tillegg er det stort press på helsetjenestene, og kommunen mangler fastleger, sier hun.

– I sommerferien ble vi varslet om at UDI har inngått avtale med to firmaer om å opprette to nye asylmottak med 430 plasser i vår kommune. Vi måtte vurdere om vi klarer å følge opp disse flyktningene. Antallet her har vi ingen innflytelse på, i motsetning til de vi skal bosette, sier Five.

Mottak bruker utleieboliger

Det gjør ikke saken enklere for kommunen at 250 av mottaksplassene skal være i såkalt desentraliserte mottak, altså utleieboliger. Dermed må kommunen konkurrere med driftsoperatøren i et allerede presset boligmarked.

Kommunen mangler dessuten opplysninger om de som kommer, men som de skal levere helsetjenester til.

– Jeg vil be om et raskt møte med aktørene, og be om svar på når flyktningene kommer, hvor i kommunen de bli plassert og hvilke helseutfordringer de måtte ha, sier Five.

Hun etterlyser bedre koordinering hos de statlige etatene UDI, som har ansvaret for mottakene, og Imdi, som har ansvaret for bosettingen.

– Vi skal gjøre vårt, for det er jo ikke flyktningenes skyld at det blir sånn. Men jeg skulle ønske etatene hadde snakket med sammen, og var flinkere til å ta kontakt med kommunen, sier Five.

– Bør unngå å påvirke boligmarkedet

I sommer har UDI inngått avtaler om nye 5.800 mottaksplasser i 28 kommuner.

– Jeg håper at UDI i størst mulig grad legger til rette for sentraliserte mottak som ikke påvirker boligmarkedet, ettersom kommunene allerede sliter med å skaffe boliger, sier fagleder Nina Gran i KS.

Men samtidig som stadig flere kommuner melder om problemer med å skaffe boliger og press på tjenestene, er utsiktene til å innfri årets bosettingsmål gode, mener hun.

Imdi meldte nylig at de kommunene som hittil har svart – ca. halvparten – har sagt ja til 34.000 flyktninger. Anmodningen er på 38.000.

– Det fattes nye vedtak hele tiden, men mange kommuner rakk ikke å behandle anmodningen i junimøtet. Da er gjerne neste møte i begynnelsen av september.

Tror målet blir nådd

Gran legger til at det stadig kommer nye vedtak, og at det slik situasjonen ser ut nå, er grunn til å forvente vedtak om 37.000 flyktninger for 2023, slik også Imdi har tro på.Sier nei til å ta imot flere flyktninger: «Nærmest umulig å få leid bolig»Sier nei til å ta imot flere flyktninger: «Nærmest umulig å få leid bolig»Sier nei til å ta imot flere flyktninger: «Nærmest umulig å få leid bolig»

– Det er veldig positivt, men tanke på alle utfordringene de opplever. Kommuner som har sagt nei til den siste anmodningen, har vist til stort press på bolig og tjenester. Noen har også vist til økt press på tjenestene som følge av etablering av mottak.

Samtidig melder UDI om sterk økning i asylsøknadene, særlig fra ukrainere. Den siste uken i august var snittet 174 per dag, som er det høyeste snittet siden april 2022.

Blant mulige forklaringer på den store økningen av ukrainere, nevnes særlig det at Norge blir ansett som et godt land å komme til.