Tror koronapandemien får folk til å flytte til distriktene

Tirsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram sin folketallsprognose for utviklingen fram mot 2050. Et viktig poeng her er at selv om folketallet nasjonalt vil øke med rundt 11 prosent, vil rundt 140 kommuner tape innbyggere. Særlig unge vil flytte inn mot sentrale strøk, fødselstallene i utkantkommuner vil synke og andelen eldre vil øke.

• Les også: Fortsatt vekst rundt byene, færre vil bo på landet
• Les også: Frykter kroken på døra for Distrikts-Norge
• Les også: Urbaniseringen kan ikke stanses (kommentar)

– Jeg er ikke helt sikker på om fremskrivingen fra SSB 30 år fram i tid reflekterer det som Norge har vært gjennom de siste månedene, for det tror jeg vil påvirke oss i stor grad, sier Helleland til Kommunal Rapport.

Hun tror en konsekvens av koronapandemien kan være at folk ser verdien av å ha større arealer å boltre seg på og at følelsen av frihet, nærhet til naturen og det å tilbringe tid med familien vil påvirke oss i stor grad.

– Jeg tror at distriktene vil oppleve en ny vår ved at det kommer mennesker som ønsker å flytte fra byen, fordi at man vektlegger andre verdier i livet sitt enn man kanskje har gjort før, sier Helleland.

Hun peker også på at det er viktig å legge til rette for spennende arbeidsplasser i distriktene eksempelvis innen naturressurser og nye næringer, og at digitaliseringen har gjort det mulig å utføre flere yrker fra bygda selv om hovedkontoret ligger i en by.

– Og jeg tror at den historiske satsingen på bygging av vei og bredbånd som distriktene har opplevd de siste årene vil bidra til at vi ser at mange unge ønsker å bli på bygda. Flere hindre elimineres av en styrket digital infrastruktur, sier Helleland.

–Kan regjeringens politikk stanse urbaniseringen?

– Regjeringen er opptatt av at folk skal få velge selv hva som er best for dem og deres familie. Og det vi kan gjøre, er å sørge for at vi har høyhastighets bredbånd og gode veier rundt om i distriktene. Og sørge for at bedriftene får gode rammevilkår sånn at det skal være enkelt å skape flere jobber. Det vil vi fortsette med, og så skal folk selv få lov til å velge hvor de vil bo, sier Helleland.

– Er det en god idé å ta imot enda flere flyktninger enn planlagt for å styrke folketallet i kommuner som nå mister innbyggere?

– Alle kommuner er forskjellige og krever ulike tiltak og innsats for å tiltrekke seg folk og beholde de som allerede bor der. Det aller viktigste er spennende arbeidsplasser som kan tiltrekke seg ung arbeidskraft, og et godt bomiljø som gjør det attraktivt å bosette seg der. Utover det har jeg full tiltro til at den enkelte kommune iverksetter tiltak som er tilpasset det lokale behovet. For noen kan det være å ta imot flere flyktninger, men da må man også ha ressurser til å følge opp de nye innbyggerne.

– Hva er regjeringens viktigste tiltak for å opprettholde bosettingen i distriktene?

Regjeringens ambisjon er at folk skal kunne bo i hele landet. Å ha en jobb å gå til er en av de viktigste faktorene for at folk skal kunne bo i hele landet. Derfor fører regjeringen en næringsvennlig politikk, for å skape arbeidsplasser i hele Norge. Det handler om tilgang på gode velferdstjenester, god infrastruktur og gode kulturtilbud. Du må ha noe å leve for, men også noe å leve av. Har du ikke en jobb å gå til, er det vanskelig. Gjennom digitalisering kan du fint gjøre kontorjobben hjemmefra uansett hvor vi bor, det er ikke nødvendigvis slik at alle må inn til byene for å få jobbet.

– SVs Karin Andersen mener regjeringens kutt og sentralisering ødelegger for distriktene. Hva er din kommentar til det?

– Jeg mener SVs politikk er et sammenhengende angrep på lønnsomme distriktsnæringer, og dermed et angrep på distriktene selv. Her har SV ingen troverdighet. De sier nei til veier, nei til EØS, og ja til økte skatter og avgifter for folk og bedrifter. Det gir mindre utvikling og aktivitet i distriktene, ikke mer.

• Les også:– Må ty til usannheter for å angripe SV

– Bør kommunereformen fortsette?

– Det er mange små kommuner i Norge, som sliter med å skaffe nødvendig kompetanse og gode nok fagmiljøer. Jeg mener alle i Norge bør alle ha tilgang på gode tjenester, uavhengig av hvor i landet de bor. Slik er det ikke i dag. Regjeringen ønsker derfor flere kommunesammenslåinger. Så har Stortinget bestemt at sammenslåingene skal være basert på lokale initiativ og frivillighet, og det forholder vi oss selvfølgelig til.