Vil øke folketallet ved å få damene til å trives

– Nøkkelen til befolkningsøkning er å få damene til å trives. Når du ser barnevogner langs veien, vet du at du har lykkes, sier Thomassen.

Kommunen hans, Loppa, har hatt den største befolkningsnedgangen i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark siden tusenårsskiftet. På 22 år er folketallet redusert med 40 prosent, til 859 innbyggere. Men Loppa er ikke alene.

Utdanning virker

Lavere skatt, fritak for elavgift og sletting av studielån har hatt lite varig effekt på folketallet i kommuner i Nord-Troms og Finnmark. Det viser en analyse Vista Analyse har utført på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Vista Analyse peker på at nye eller forsterkede virkemidler bare bidrar til å øke bosettingen i en periode på under ti år. De antar at årsaken er at verdien av virkemidlene reduseres over tid. Og at de gradvis får mindre oppmerksomhet, og dermed blir mindre kjent.

Førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet sier at resultatene på ingen måte er overraskende.

– Vi vet at noe fungerer, og det er å bygge opp høyere utdanningsinstitusjoner, men det kan selvsagt ikke skje overalt. Både Tromsø, Bodø og Alta har hatt stor befolkningsvekst de siste tiårene mye takket være satsing på høyere utdanning og forskning. Det har gjort at disse byene har blitt viktige drivere for befolkningsvekst og fungert som en buffer for Nord-Norge som helhet, sier Stein.

Først lyst, så jobb

Han skrev doktorgrad om demografisk og politisk utvikling i Nord-Norge og var medlem av Norman-utvalget. Stein tror desentralisering av statlige arbeidsplasser til større og mellomstore kommuner, økt beløpsgrense for avskriving av studielån og gratis barnehage kan ha effekt. 

Han tror likevel ikke det finnes ett virkemiddel som alene kan snu den globale trenden med urbanisering.

– I mindre kommuner med 5-6.000 innbyggere opplever man også en intern urbanisering. Kanskje må vi akseptere en del intern urbanisering for å opprettholde tjenestetilbudet. Det er ikke bare jobb som betyr noe. Mange har jobber der de kan bosette seg der de vil. Politikerne har kanskje ikke hengt med på at folk bosetter seg der de har lyst til å bo og så følger ofte jobben etter, sier Stein.

Ulønnsomt å bygge

Loppa har et blomstrende næringsliv, men mangler folk til stillingene. Ifølge Thomassen er noe av problemet at kommunen ikke har ledige boliger.

– Vi har ikke et fungerende boligmarked. Husprisene er så lave at det lønner seg ikke å bygge. Et tiltak som virker, er at Husbanken via statlige midler er med på å finansiere økt boligbygging, sier Thomassen.

Han sier at utfordringen er å legge til rette for at folk – og særlig damer – trives. Kommunen planlegger nå sin største investering noensinne – en kombinert skole, barnehage, svømmehall, bibliotek og skolefritidsordning.

– Vi prøver så godt vi kan. Vi har god barnehagedekning og plass på SFO. Nå har vi bestemt oss for å renovere boliger og bygge nye, for å sikre at vi blir et attraktivt sted å komme til og bli hos, sier Thomassen.

Ønsket pilotområde

I vår foreslo Øst-Finnmarkrådet at Øst-Finnmark skulle bli et pilotområde for forsterket virkemiddelpakke. Blant forslagene var dobbel barnetrygd, dobbel sats for nedskriving av studielån, gratis barnehage og SFO, billigere flybilletter og lengre ferie.

Vista Analyse anbefaler i rapporten at ordningen med fritak for elavgift reduseres eller avvikles. De peker på at sletting av studielån ser ut til å ha større effekt enn lavere skatteprosent. Og skriver at det er viktig å skape oppmerksomhet rundt de ordningene som finnes.

Både gratis barnehage i tiltakssonen og økt sats for nedskriving av studielån ligger nå inne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. 

– Jeg vil ha dialog med aktørene i Nord-Troms og Finnmark om rapporten og om hvordan vi sammen kan sikre at innsatsen i tiltakssonen skal virke bedre for å bidra til økt bolyst og folketall i regionen framover, sa kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i en pressemelding da rapporten ble offentliggjort i forrige uke.