7 av 10 kurser skoleansatte i vold og aggresjon fra elever

Antall avviksmeldinger om vold og trusler i skolen øker. Bare i Oslo meldte ansatte om 5.624 avvik knyttet til vold og trusler i fjor, ifølge Utdanningsnytt. Nylig varslet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at hun vil kalle inn til krisemøte om vold og trusler i skolen.

– Rop om hjelp

69 prosent av kommuner og fylkeskommuner tilbyr ansatte kursing i håndtering av vold og trusler, viser en spørreundersøkelse fra Kommunal Rapport. 75 prosent planlegger å gjøre det. Men ikke alle er enige i at det er rett medisin.

– Barn og unge bruker vold som et siste rop om hjelp. Hvis løsningen for de ansatte er at de skal lære å håndtere vold og trusler, har organisasjonen akseptert at det er en del av skolehverdagen, sier skolefaglig rådgiver Morten Barasinski.

Han jobber i Ål kommune, men presiserer at han ikke uttaler seg på vegne av kommunen. Barasinski får støtte fra Håvard Johnsen, kommunalsjef for oppvekst og kultur i Målselv.

– Hvis kursing i håndtering av vold og trusler er svaret; vet vi da hva spørsmålet er? For noen kan kursing være en del av svaret. Det handler om å bli trygg på arbeidsplassen. Men er kursing i vold og trusler en behandling av symptomet? Eller svaret på hva skolen skal være framover? sier Johnsen.

Kan ikke si opp skolen

Ifølge SSBs siste levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø fra 2022, var 14,1 prosent av undervisningsansatte utsatt for vold på jobben de siste 12 månedene. 5,5 prosent oppga at de var utsatt for vold på jobb månedlig eller oftere.

Barasinski ser vold og trusler fra elever som tegn på at eleven kjenner seg trengt opp i et hjørne. At de er presset på utfordringer, og ikke opplever at de mestrer noe. 

– En voksen kan gå til sjefen og si at hen ikke mestrer oppgaven, og at hvis ingenting endres, så søker hen ny jobb. En elev kan ikke det. Unge elever mangler refleksjoner og språk for å formidle frustrasjonen. Hva gjør de? De kommer med trusler. Hvis rammene rundt undervisningen ikke endres, vil barnet til slutt slå som reaksjon, sier Barasinski.

Han tror ikke noen ansatte vil klare å stå i en situasjon med vold over tid, hvis de bare får et kurs i håndtering av vold. I stedet vil han gå til det han mener er roten av problemet: At undervisningen og rammene rundt den endres slik at elevene opplever mestring, tilhørighet og fellesskap.

– Målet er ikke å unngå vold. Målet må være å gi god undervisning, som gjør barnet motivert og nysgjerrig på læring, som ruster barnet til den framtiden livet gir, understreker Barasinski.

Regulere atferd

Kommunalsjefen i Målselv mener man må ha noen tanker om hvorfor vold oppstår, før man kan finne rett medisin. Selv peker han på at maktforholdet mellom skolen og elever er endret, som følge av flere individuelle rettigheter. Også den såkalte «krenkelsesparagrafen» i opplæringsloven.

– De rammene som i større grad ville regulert atferd, er blitt mer utydelige og vanskeligere å følge opp. Det er fint at både elever og ansatte skal ha det bra. Men elevenes rettigheter og ansattes rettigheter står av og til i spenn, og det blir et lokalt ansvar å håndtere det, sier Johnsen.

Han tror det finnes mange elever som er redde, fordi de ser medelever oppføre seg dårlig, samtidig som de ser at lærerne har begrensede rettigheter. Det synes han har fått for lite oppmerksomhet.

– Vi må jobbe med relasjonskompetanse og samarbeid med foreldrene. Det samarbeidet må starte idet du tenker på å bli gravid. Noe av det viktigste vi gjør, er å se på hvordan elever med særlige behov kan fungere i et fellesskap. Det er viktigere enn å lære gangetabellen, sier Johnsen.

Flere tilbyr kurs

Flere selskap tilbyr kursing i håndtering av vold og aggresjon. En av de største er Verge opplæring AS, som solgte inn sine tjenester til 60 kommuner og 4 fylkeskommuner i 2022, viser tall fra Kommunal Rapports leverandørdatabase. I 2022 betalte Kommune-Norge nær 11 millioner kroner til selskapet.

Drammen sto for 1,8 millioner kroner av disse. Der har ansatte både blitt kurset i avverging av potensielt farlige situasjoner og hvordan de kan møte barn i affekt. Kurset har også handlet om det systemrettede og forebyggende arbeidet på skolene.

– Det er mest fokus på det dempende og avvergende. Hva skal man si, gjøre og hvordan skal man stå for å ha kontroll på situasjonen uten å oppskalere. Tilbakemeldingene har vært positive, sier Liv Jenny Bø, fagrådgiver for skole i Drammen kommune.

Ansvar for ansatte

Hun er enig med skolelederne som sier at det viktigste er å legge skolehverdagen til rette slik at elever ikke ender med å ty til vold eller trusler.

– Jeg støtter det. Men vi har også et ansvar for ansatte som kanskje føler seg utrygge. Vi opplever det som positivt at ansatte har fått redskap de kan bruke hvis elever har det vanskelig. Men det kan ikke bli slik at kursing i håndtering av vold og trusler er det eneste vi gjør, sier Bø.