Nyheter

Anne Underdal, fungerende enhetsleder og rektor ved Lægreid skole.
Anne Underdal, fungerende enhetsleder og rektor ved Lægreid skole.

Denne skolen bidrar mest til elevenes læring

Lægreid skole i Eidfjord topper statistikken over hvilke skoler som gir elevene best læringsutbytte.Dette sier skolebidragsindikatoren

Publisert Sist oppdatert

Elevene på 5–7. trinn ved Lægreid skole gjør det langt bedre enn hva bakgrunnen deres og tidligere resultater skulle tilsi. Økningen på 4,4 skalapoeng bringer Lægreid til topps på Utdanningsdirektoratets oversikt over hvilke skoler som bidrar mest til elevenes læring. Og siden Lægreid er Eidfjords eneste skole, topper også Eidfjord den kommunevise statistikken.

Se tabell over kommunevis skolebidragsindikator for årene 2021–2023 lenger ned i saken.

– Det jeg opplever som veldig annerledes her, enn andre steder jeg har vært, er ressursbruken. Vi har godt med ressurser til ledelse og administrasjon. Vi har høy voksentetthet, og godt med utstyr som også virker. Trenger vi noe, melder vi fra, og har god dialog om saken, sier Anne Underdal, fungerende enhetsleder og rektor ved Lægreid skole.

I 2023 hadde Eidfjord 311.768 kroner i netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per barn 6–15 år, viser de foreløpige Kostra-tallene. Bare fem kommuner lå høyere. Til sammenligning var landsgjennomsnittet 150.034 kroner.

Noen bidrar mer

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det generelt små forskjeller mellom hvor mye de største kommunene bidrar. Oslo, Asker, Drammen og Bergen har et kommunebidrag på 5.–7. trinn som er signifikant høyere enn landsgjennomsnittet. Trondheim og Kristiansand har et bidrag som er lavere enn landsgjennomsnittet. 

Basert på resultatene for skoleårene 2021/22 og 2022/23 konkluderer Utdanningsdirektoratet at:

  • 2 av 3 skoler bidrar på nivå med landsgjennomsnittet.
  • Oslo har flest skoler som bidrar over snittet på både 1.–4. trinn og 5.-7. trinn.
  • Agder har flest skoler som bidrar under snittet på 5.–7. trinn.
  • Vestland og Nordland har flest kommuner som bidrar over snittet på 5.-7. trinn.

Fanger opp elever

Rektor og enhetsleder Underdal forteller om en skole med erfarne, trygge lærere og godt arbeids- og læringsmiljø. Dette skoleåret har skolen totalt 106 elever fra 1–10. trinn. 1. og 2. trinn er sammen på uteskole, og på stasjoner i norsk og matematikk. 5 og 6. trinn går sammen bortsett fra i basisfagene. 7. trinn er egen klasse, i år med 6 elever.

– Vi er gode til å fange opp elever som trenger noe ekstra. Vi har en logoped i halv stilling og en egen spes.ped.-koordinator. De fanger tidlig opp dem som trenger ekstra hjelp, og følger opp elever med spesielle behov. Det er satt inn nok ressurser. Det er en stor forskjell fra andre skoler jeg har vært ved, sier Underdal, som begynte som rektor ved Lægreid skole i fjor høst.

Ifølge de foreløpige Kostra-tallene hadde hver Eidfjord-elev med spesialundervisning 283 timer spesialundervisning i 2023. Landsgjennomsnittet lå på 146,4 timer. 

Dette sier skolebidragsindikatoren

Skolebidragsindikatorene skal gi en indikasjon på hva skolens innsats har å si for elevenes resultater.

En skolebidragsindikator kan tolkes som forskjellen mellom det skolens elever faktisk oppnår og det vi forventer at elever skal oppnå når vi tar hensyn til elevenes forutsetninger.

For å ta hensyn til elevgrunnlaget ser vi på elevenes tidligere resultater og/eller familiebakgrunn (foreldres utdanning, husholdningsinntekt og innvandringsbakgrunn).

Dersom en skole har et faktisk resultat som er i tråd med forventet resultat vil skolebidraget være lik gjennomsnittet for alle skoler i landet – som er null.

Indikatorer med negativt fortegn indikerer at skolen har et skolebidrag som ligger under landsgjennomsnittet.

Digital balanse

Ved Lægreid bruker elevene nettbrett på 1–3. trinn. Deretter går de over til å bruke PC. Ifølge Underdal, som tidligere var rektor i Voss, ble Eidfjord ansett som en foregangskommune i bruken av digitale undervisningsmidler.

Forrige skoleår bevilget kommunestyret i Eidfjord 200.000 kroner for at skolen skal kunne kjøpe fysiske lærebøker i basisfagene.

– Vi har en god balanse mellom digitale læremidler og fysiske bøker, sier Underdal.

Hun trekker også fram at skolen bruker trivselslederprogrammet, og at de både har fått ressurser til innkjøp av utstyr og til å ta lærere ut av ordinær undervisning for å følge opp ordningen.

Powered by Labrador CMS