Digital satsing i skolen: – Må følge med friske midler

Utdanningsforbundet opplyser i en e-post til Kommunal Rapport at også de har engasjert seg i prosessen med å utforme strategien og kommet med innspill gjennom flere runder. 

Samlet sett sier de seg fornøyd med resultatet, som kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) la fram for en uke siden.  Det er et stort men.

Mange av tiltakene i regjeringens nye strategi kan koste en god del penger, avhengig av nivået på satsingen. Det står imidlertid i strategien at finansieringen er tenkt gjennom gjeldende budsjettrammer. Det følger altså ikke med noen ekstra bevilgninger som følge av strategien.

– Det er på ingen måte akseptabelt at nye investeringer i for eksempel teknologisk utstyr og programvare tas fra budsjettene som sikrer elevenes eksisterende tilbud. Dersom nye, kostbare satsinger skal inn, må det følge med friske midler, sier Handal.

Faglig ansvar for fjernundervisning

En ting som bekymrer, er at regjeringen i strategien sier at den vil arbeide for at fjernundervisning brukes på en måte som er til elevenes beste. Dette handler om å legge til rette for å gi fagtilbud og muligheter for tilpasninger til elevene, som de ellers ikke ville fått.

– Dette høres jo i og for seg bra ut. Men en økt adgang til å benytte fjernundervisning må sikres ved at en forskrift slår fast at det er lærere som skal ha det faglige ansvaret for undervisningen. Vi er ikke i mål med dette. Fra vår side må vi fortsette å jobbe for at de konkrete løsningene skal bli slik vi ønsker dem, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Positiv til katalog over læremidler

Et tiltak som kunnskapsminister Tonje Brenna mener er viktig i strategien, er etableringen av en nasjonal katalog over digitale læremidler. Dette skal bidra til å gi en nøytral oversikt over tilgjengelige læremidler i markedet, hvilke egenskaper disse har og i hvilken grad de er vurdert for ulike pedagogiske og juridiske krav.

– Vi er positive til en offentlig forvaltet nasjonal tjenestekatalog langs de linjer som omtales i strategien, og slik Utdanningsdirektoratet har skissert den. Slik vi kjenner arbeidet med katalogen, er det dog fortsatt en god del valg som må tas og som vil påvirke hvor godt resultatet vil bli, sier Handal.

Ønsker kompetanseheving

I strategien ligger det også en ambisjon om at lærerne skal ha en god profesjonsfaglig digital kompetanse som støtter opp om elevenes læring. Men det pekes også på at det i dag er store forskjeller i den profesjonsfaglige kompetansen blant lærere. Handal er enig i at kompetansen i varierende grad er til stede hos lærerne i dag. Samtidig mener han dog at utviklingen på feltet går i riktig retning.

– Men vi ønsker at det legges til rette for en enda sterkere satsing, både med hensyn til lærerutdanningene og til etter- og videreutdanningstilbudet for lærere, sier Handal.

Må adresseres raskt

Ett område hvor det etterlyses kompetanse er bruken og effekten av kunstig intelligens (KI) i skolen. Dette er et felt i rask utvikling, og teknologien bringer med seg både positive muligheter og store problemer som må overvinnes.

– Tilfellet ChatGPT har vist oss at noen av utfordringene må adresseres raskt, samtidig som vi er opptatte av at vi ikke må innføre reguleringer nå som hindrer læringsfremmende bruk av KI i skole og utdanning på lengre sikt, sier Handal.