Nyheter
KS om seksåring-anbefaling: – Ønsketenkning
Forskerne som har evaluert seksårsreformen anbefaler å doble pedagognormen på 1. trinn. – Urealistisk, mener KS-direktør Kristin Holm Jensen.Dette er noen av anbefalingene i evalueringen av seksårsreformen
Leken har fått mindre plass på 1. trinn, konkluderer forskerne bak evalueringen av seksårsreformen. I sluttrapporten som ble lagt fram tidligere denne uka, anbefaler forskerne flere tiltak. Blant disse er to pedagoger per 15 elever på 1. trinn og innføring av en statlig veileder for skolens arbeid med de yngste elevene.
Avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen i KS kaller anbefalingen om en dobling av pedagogkravet på 1. trinn for ønsketenkning.
– Dette er ikke realistisk i den situasjonen vi er i nå. Vi har allerede store utfordringer med rekruttering i kommunale tjenester, særlig i barnehagesektoren. Vi har også utfordringer med å oppfylle lærernormen en del steder. Det å skjerpe kravene ytterligere er ikke gjennomførbart, gitt de rekrutteringsproblemene vi har, sier Holm Jensen.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) uttaler i en e-post via kommunikasjonsavdelingen at hun er glad for at vi nå har fått et innblikk i hvordan de yngste elevene har det på skolen.
– Nok ansatte er viktig for at barn og unge skal ha det bra i barnehagen og skolen, men jeg kan ikke forskuttere hvilke tiltak som vil kunne være aktuelle for videre arbeid med de yngste elevene, sier Nessa Nordtun.
Tommel opp for tips og råd
Avdelingsdirektøren i KS sier at i en ideell verden ville det vært fint med flere pedagoger på 1. trinn. Men at Kommune-Norge ikke er der nå. Anbefalingen om en statlig veileder hilser hun derimot velkommen.
– Veiledning er fint, så lenge det er en veiledning, og ikke statlig styring. Kommunene kan gjerne få gode tips og råd til hva som gir gode og varierte opplæringsløp for de yngste elevene. Men stram styring, der velutdannede pedagoger blir instruert i hvordan de skal utføre jobben sin, det trenger vi ikke, sier Holm Jensen.
– Rapporten sier at det er stor variasjon i hvorvidt skolene følger anbefalingene om lek for de yngste. Trenger ikke disse et spark bak?
– Da trenger de støtte og hjelp til å videreutvikle kvaliteten i arbeidet. Det er en rolle som nasjonale myndigheter gjerne kan ta. Men de må forutsette at ansatte og skoleeiere vil det beste for sine elever, og er i stand til å utvikle kvaliteten, sier Holm Jensen.
Verst ut: Nordre Land
Lærernormen som trådte i kraft høsten 2019, sier at det skal være 1 lærer per 15 barn på 1.–4. trinn. På kommunenivå er det 14 kommuner som ikke oppfyller dette kravet, viser Kostra-tallene for 2023. Verst ut i statistikken kommer Nordre Land, der kommunesnittet for antall elever i «gruppestørrelse 2» var 20,4 i fjor.
Nordre Land har to barneskoler, er den står oppført med 14,1 elever per lærer, mens den andre står oppført med 23,5 elever per lærer. Altså langt høyere enn det nasjonale maksimumskravet om 15 elever per lærer.
Kommunalsjef Veronica Myhre sier at det bunner i bruk av spesialundervisning. I regnestykket for «gruppestørrelse 2» er timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring trukket fra lærernes timetall. Selv om læreren befinner seg i samme klasserom. Da må lærertettheten økes ytterligere for å oppfylle bemanningsnormen.
– Vår bruk av spesialundervisning har økt veldig, særlig på den ene skolen. Når vi bruker ressurser til spesialundervisning, blir det resterende timetallet i klassen mindre, selv om det er det samme antallet lærere til stede hele eller deler av undervisningen, sier Myhre.
Økonomi > rekruttering
– Vi ønsker gjennom inkluderende praksis å ta færrest mulig elever som har krav på spesialundervisning ut av klasserommet, så langt det går. Det handler om det sosiale, og om at det å føle seg annerledes kan gjøre vondt verre, sier Myhre.
Hun sier det er krevende å rekruttere kvalifisert personell til lærerjobber, akkurat som innenfor andre kommunale tjenesteområder. Hun tror likevel ikke at rekrutteringen ville blitt den største utfordringen, om regjeringen skjerpet lærernormen for 1. trinn.
– Det ville ikke stått på lysten og viljen til å gjøre det. Det er helt klart noe vi ville ønsket. Men det ville vært helt umulig om vi ikke ble tilført midler til en opptrapping, sier Myhre.