Lærere kan gripe inn mot elever som skaper uro i klasserommet, foreslår kunnskapsministeren

Stortinget vedtok tidligere denne måneden at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk for å avverge at personer eller eiendom blir skadet. Loven trer i kraft 1. august i år.

Men kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mente at dette ikke var tilstrekkelig. Hun vil endre opplæringsloven og privatskoleloven for å styrke lærernes mulighet til å gripe inn også når det ikke er fare for fysisk skade.

– Verbale angrep og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette. Lærerne må også ha mulighet til å hindre at noen få elever forstyrrer undervisningen så mye at den ikke kan gjennomføres, sier Nordtun.

Fredag var forslaget klart. Det sendes nå på høring.

Kan ta fra eleven mobiltelefonen

Fysisk inngripen kan bare brukes når andre tiltak ikke er tilstrekkelig, ifølge forslaget. Da kan for eksempel en lærer føre en elev til en annen del av klasserommet for å avslutte en situasjon som oppleves truende for andre. Et annet eksempel er at læreren kan ta fra eleven en gjenstand som brukes til å lage bråk. Slik kan læreren for eksempel ta mobiltelefonen fra en elev som filmer andre i en situasjon som vil innebære krenkelse.

Kriteriet for å gripe inn bør være at en elev «vesentlig forstyrrer opplæringa til andre elever», heter det i forslaget. Læreren må gjøre en konkret skjønnsmessig vurdering i hvert tilfelle, og Kunnskapsdepartementet skriver at det kan være krevende.

En terskel for når man skal kunne gripe inn vil være at planlagt opplæringsaktivitet ikke kan gjennomføres, skriver departementet i forslaget. Det skisseres noen eksempler:

* En elev stenger for inngangen til klasserommet og nekter å flytte seg etter gjentatt tilsnakk.

* En elev skrur av og på lyset gjentatte ganger.

* En elev skriker uavbrutt eller på annen forstyrrende måte forstyrrer med høy lyd og nekter å avslutte forstyrrelsen.

Setter grenser for inngripen

Poenget er at forstyrrelsen må gå utover andre elevers opplæring før læreren kan gripe inn. Hvis eleven gjør noe som først og fremst rammer ham eller henne selv, så vil det falle utenfor. Det kan handle om at eleven nekter å gjøre oppgaver eller ikke innretter seg etter beskjeder og lignende.

Skal læreren gripe fysisk inn, må det dessuten ha som formål å avverge at en elev vesentlig forstyrrer eller ødelegger undervisningen. Det er dermed ikke anledning til å gripe inn forholdsmessig før forstyrrelsen har startet.

– Det vil være lite rom for å gripe inn fysisk på forhånd for å avverge at en situasjonen eskalerer i disse tilfellene. Ved en undervisningsforstyrrelse vil fysisk inngripen primært handle om å avverge at forstyrrelsen fortsetter, skriver departementet i forslaget.

Tommel opp fra Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet vil se nærmere på forslaget, men stiller seg i utgangspunktet positive.

– Vi tror det er klokt å lage formuleringer i opplæringsloven som rammer inn en form for fysisk inngripen som alt foregår i dag. Det er viktig for elevene sin rettssikkerhet, sier forbundsleder Geir Røsvoll.

Han sier forbundet vil bruke tid på å sette seg godt inn i forslaget for å sikre at det vil ivareta både elever og lærere på en god måte.

Må melde fra hver gang

Det vil være en plikt til å forebygge, dokumentere og melde fra om alle fysiske inngrep. Endringene skal omfatte elever i grunnskole og videregående skole, samt skolefritidsordning.

– Å gripe inn fysisk skal være siste utvei. Ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig viktig at skolene jobber forebyggende for å hindre at slike hendelser oppstår, sier Nordtun fredag.

Hun kom med samme uttalelse i mars i forbindelse med at lovforslaget om fysisk inngripen for å avverge at personer eller eiendom blir skadet ble lagt fram.

All form for fysisk maktbruk som har karakter av avstraffelse, er ulovlig, presiserer kunnskapsministeren i det nye forslaget.

Forslaget er på høring med frist til 10. oktober.

(©NTB)