Lek måtte vike for strukturert læring, viser evaluering av seksårsreformen

Det er 27 år siden seksåringene fikk inntog i skolen. Hensikten den gangen var at leken skulle være sentral i overgangen mellom barnehagen og mer formell skolegang. Det første året skulle ha preg av et førskoleår.

Leken har måttet vike for mer strukturert læringsaktivitet, mener Elisabeth Bjørnestad, professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Oslo Met.

– Evalueringen viser at det er for lite lek i skolen i dag, sammenlignet med intensjonen i seksårsreformen og hva forskningen sier om hvordan barn best lærer, sier Bjørnestad, som har ledet arbeidet med å evaluere reformen.

– Lærerplan gir rom for mer lek

Oppsummert viser evalueringen at dagens seksåringer møter en variert skolehverdag med ulike læringsaktiviteter, uteskole, lek og fysisk aktivitet. Det er stor grad av deltakelse og dialog, og det er lite stillesitting. Men det varierer i hvor stor grad lærerne legger til rette for lek i klasserommet.

I 2020 ble det innført nye læreplaner. Forskerne mener disse åpner for mer lek, men sier at observasjonene ble gjennomført kort tid etter at fagfornyelsen ble innført. Pandemien forsinket også implementeringen, slår de fast.

Nordtun vil beholde seksåringene i skolen

Nortun mener skolene og lærerne må få tid og tillit til å ta lærerplanene i bruk. Samtidig vil hun sette seg inn i evalueringen og se om det er behov for andre tiltak.

– Trivsel er kjempeviktig for læring og utvikling. Så påpeker forskerne at det er variasjon i hvor mye lek det er i klasserommene, og at læreplanene gir rom for enda mer lek og praktisk læring. Det er en utvikling vi skal bygge videre på, sier hun.

Kunnskapsministeren sier at hun vil se på eventuelle justeringer i dialog med skolene og med partene i arbeidslivet.

– Jeg har imidlertid ingen planer om å reversere seksårsreformen, sier Nordtun.

(©NTB)