E-helse koster kommuner 4,5 milliarder kroner

KS har ønsket å vite hvor mye kommunene bruker på utvikling, anskaffelse, forvaltning, drift, vedlikehold og innføring av e-helseløsninger. Nå Oslo Economics og BearingPoint kartlagt utgiftene. Svaret er at kommunene brukte omtrent 4,5 milliarder kroner i 2021.

Anslagene er noe usikre fordi kun 14 kommuner svarte i tide til å bli inkludert i utredningen. Totalt ble 80 kommuner spurt.

Kommunene som svarte er Drammen, Fredrikstad, Halden, Haugesund, Klepp, Kristiansand, Modum, Nordreisa, Smøla, Stange, Surnadal, Tvedestrand, Tynset og Verdal.

1,4 milliarder kroner til velferdsteknologi

De generelle e-helsekostnadene utgjør den største kostnaden for kommunene, totalt omtrent 1,67 milliarder kroner. Kostnadene består av strategisk arbeid med e-helse, men også generelle kostnader knyttet til IT-drift og forvaltning, som for eksempel kostnader ved datasenter. 

Av de spesifikke e-helseløsninger er velferdsteknologi dyrest. Kommunene betalte totalt omtrent 1,4 milliarder kroner til velferdsteknologi i 2021.

Så følger utgifter til journalløsninger. Her brukte kommunene totalt omtrent 840 millioner kroner.

Dobling fram til 2050

Kostnader til drift er betydelig høyere enn investerings- og innføringskostnader. Rapporten anslår at pandemien kan være en årsak. Kommunene fokuserte på pandemihåndtering dette året. Det gikk ut over innføringstakten for nye e-helseløsninger.

KS har også bedt konsulentselskapene anslå hvor store utgifter til e-helse vil bli framover. Svaret er at det er mest sannsynlig med en dobling fram til 2050.

– Det er viktig at kommunene settes i stand til å finansiere en slik kostnadsøkning, gjennom å legge til rette både for finansieringsmodeller og gevinstrealisering i kommunenes arbeid med digitalisering av sektoren, heter det i rapporten «Kartlegging av kostnader knyttet til e-helse i norske kommuner.»

Nye pasientjournaler

Den aller største kostnaden for kommunene innen e-helse de neste årene vil trolig være til nye pasientjournaler. KS jobber nå videre med Felles Kommunal Journal (FKJ) og regner med å ha en oppsummering fra innspillsrunden om styringsdokumentet klar i mars. 

Regjeringen har på sin side lagt fram en ny idé for nye pasientjournaler. Løsningen går ut på at kommuner i samarbeid med andre kommuner enten skal forbedre eksisterende pasientjournaler eller skaffe seg nye ved å søke på tilskudd gjennom en helseteknologiordning.