Helseledernes ønskeliste: Dette etterlyser de for demenssyke

Eidsvoll

Sett utenfra minner Pålsejordet bokollektiv i Eidsvoll mer på en barnehage enn omsorgsboliger for personer med demens. Nettinggjerdet med port, som er obligatorisk for barnehager, er på plass. 

Det lave bygget, som ser ut som en stjerne fra parkeringsplassen, er barnehagerødt. Men i stedet for trehjulssykler og lekestativ, står en melkerampe med melkespann ved siden av en gammel sykkel nederst i hagen. Dette er omsorgsboliger med heldøgns bemanning for 24 personer med demens.

Arbeiderpartiet med stortingsrepresentant Cecilie Myrseth og ordfører Hege Svendsen (Ap) i Eidsvoll i spissen har invitert Kommunal Rapport hit for å fortelle hva regjeringen vil gjøre for å styrke demensomsorgen i Kommune-Norge. Men først lar vi fungerende virksomhetsleder Mona Knutsen og demenskoordinator Anita Bekkevold Berby i Eidsvoll kommune fortelle hva de mener er viktig:

• Å legge til rette for at personer med demens kan bo lengst mulig hjemme og ha selvstendige liv.
• Styrke økonomien innen pleie- og omsorgssektoren.
• Tiltak for å få tilgang på sykepleiere, aktivitører og andre yrkesgrupper.
• God pårørendeomsorg, for eksempel en fast kontaktperson.
• Flere typer boliger for personer med demens. Mange personer med demens bor alene og har ikke pårørende. 
• Et dagtilbud kun for demente. Mange personer med demens er fysisk spreke og trenger aktivitet.

Lokker fram minner

En gåstol står ved siden av et lyst trebord med en rødblomstret voksduk inne på Pålsejordet bokollektiv. Et hvitt vaskefat av sink står på bordet, og en vannøse henger fra en hylle. På hylla står det en kaffekvern, en kaffekjele og blikkbokser med falmede logoer. Fra et kjøkken rundt hjørnet lukter det nystekte boller. 

Omtrent 101.000 personer har demens i Norge i dag. Statistisk sentralbyrå anslår at det vil være 237.000 personer med demens i 2050 og 380.000 i 2100.

– Utredningen fra Helsepersonellkommisjonen viser at vi blir fri for fagfolk før penger. Da må vi se på hvordan vi organiserer tjenestene, sier Myrseth, som er første nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. 

– Vi må blant annet ta tak i hvorfor helseansatte slutter. Det må være rom for videreutvikling. Hele omsorgstrappen henger sammen. Det er viktig for ansatte og fagmiljøer at omsorgstjenester ligger nær hverandre, legger hun til.

Skårer lavt på Kommunebarometeret

Befolkningen i Eidsvoll, som nå har omtrent 27.000 innbyggere, øker raskt. Kommuneledelsen anslår at 38 prosent flere vil bo i kommunen, som ligger 30 minutter med tog fra Oslo, i 2035. De venter også en økning i andel eldre med en tredobling i andelen innbyggere over 80 år. 

Pleie og omsorg i Eidsvoll kommer ikke kjempegodt ut på Kommunebarometeret for 2023. Kommunen ligger på 229. plass i denne sektoren. Andel plasser i skjermet enhet for personer over 80 år med demens er noe av årsaken til plasseringen. Her ligger Eidsvoll på 27 prosent mens landsgjennomsnittet er 51 prosent. Eidsvoll har også en lavere andel geriatriske sykepleiere enn landsgjennomsnittet.

Ordfører Hege Svendsen (Ap) i Eidsvoll forklarer resultatet blant annet med at demensavdelingen på kommunens sykehjem ikke regnes som skjermet avdeling. 

– Villa Skaar, der Eidsvoll kjøper sykehjemsplasser, har dessuten ikke eget bad og toalett. Det trekker ned. Men jeg er stolt av eldreomsorgen vår. Vi har dagtilbud, vi satser på vikarpool, vi bygger nye omsorgsboliger, vi har livsglede-sertifisert sykehjem og bokollektiv, vi planlegger nytt bosenter for demente, og vi vurderer demenslandsby, sier hun.

– Må kunne norsk

På en dataskjerm på veggen i en korridor kan vi lese at beboerne i dag skal ha «fisk med sitrontopping, hvit saus, grønnsaker og potet. Karamellpudding». Knutsen er opptatt av at ansatte skal ha næring i form av utdanning. 

– Det er viktig med kompetanse helt fra bunn. Mange ansatte har utenlandsk opprinnelse. Norskkunnskap er helt sentralt. Personer med demens som ikke forstår hva som blir sagt, blir urolige, sier hun.

– Kunnskap om demens er også veldig viktig. Det må være rom for videreutvikling. Vi oppfordrer ansatte til å blant annet ta kurset «ABC demensomsorg». Vi arrangerer også pårørendeskole hver høst, sier Bekkevold Berby.

Carl I. Hagen, en automatisk gressklipper, er i full vigør på gresset ved siden av den asfalterte gangstien som snor seg rundt bokollektivet. Her kan beboerne gå tur forbi korte skigarder, et lite vedskjul, fargerike blomsterbed, terrasser, en bålpanne og et lysthus. 

– Det er veldig bra å se hvordan eldreomsorg kan være i praksis. Gode boformer må være et satsingsområde, sier Myrseth.

– Ap vil blant annet innføre faste team i hjemmetjenesten. Hvordan skal det konkret gjennomføres?

– Det må vi finne ut sammen med partene i arbeidslivet. Regjeringen la fram en heltidsstrategi i fjor høst. Men dette kan ikke politikerne få til alene.