Her er kommunene på vikartoppen

– Vi har rekrutteringsutfordringer. Vi har ved flere anledninger forsøkt å lyse ut stillinger, men får ikke nok søkere, sier kommunalsjef for oppvekst og helse, Milda Svestad, i Røyrvik kommune.

Røyrvik i Trøndelag brukte mest per innbygger på helsevikarer fra bemanningsbyråer i fjor. Det viser de foreløpige tallene fra Leverandørdatabasen til Kommunal Rapport.

Du kan se en oversikt over alle kommunene nederst i saken.

Røyrvik betalte 14.357 kroner per innbygger. Den totale summen for kommunen var litt over 6 millioner kroner på vikarbyråer spesialisert innen helse. Til sammenligning kostet lønn, utenom tilleggslønn og sosiale utgifter, til de fast helseansatte i Røyrvik 10 millioner kroner i fjor.

Norske kommuner brukte minst 1,9 milliarder kroner på helsevikarer fra vikarbyråer i 2023. Tallene gjelder vikarer til institusjoner og hjemmetjeneste og selskaper som opererte i Norge i 2023.

Venter utgiftseksplosjon

Røyrvik, som har 429 innbyggere, har 12 vakante stillinger i pleie- og omsorgssektoren. De fleste er helsefagarbeiderstillinger, men også sykepleiere og assistenter. Stillingene utgjør 6,7 millioner kroner, altså mer enn de 6 millioner kronene til vikarbyrå. Men Svestad anslår at vikarbruken kan øke til hele 15 millioner kroner i år hvis ikke kommunen lykkes med ansettelser.

– Lykkes vi med ansettelsesprosessen vil vi spare penger på vikarbruk, sier hun.

– Hvordan vil dere skaffe søkere?

– Vi har en forsterket akuttmedisinsk beredskap som innebærer at vi må ha to sykepleiere på vakt hele tiden. Det er en spennende jobb. På en så liten plass får arbeidstakere spennende arbeidsoppgaver også ellers, med forskjellige diagnoser og metoder. Vi vil gi litt økt lønn, hvor mye er ikke avklart ennå.

En annen årsak til at Røyrvik ligger på vikartoppen, er økt pleiebehov.

– Vi er midt i eldrebølgen basert på antall eldre i forhold til arbeidsføre. Behovet for tjenester har også endret seg mye. Det er flere hjelpetrengende enn tidligere. Det krever økt bemanning, sier kommunalsjefen.

Det økte behovet for pleie og mangelen på fast ansatte er blitt en vond spiral.

– Vikarene blir en kort periode, fra to til seks måneder. Det svekker kontinuitetsarbeidsmiljøet. De fast ansatte driver kontinuerlig opplæring for å sikre at vikarene har nok kompetanse. Situasjonen sliter dem ut, sier Svestad.

- Uheldig for kommunene

Svestad erfarer at vikarene trives i Røyrvik og ønsker å komme tilbake, men ikke som fast ansatte.

– Jobb via vikarbyrå gir høyere lønn og en mer nordsjølignende turnus. Jeg har full forståelse for at de ønsker bedre betalt og mer frihet, men det er uheldig for kommunene.

– Kan dere tilby tilsvarende lønn og turnus for å rekruttere til faste stillinger?

– Vi har en krevende økonomi og går nå inn i Robek. Vi har ikke mye annet valg enn å tilby tarifflønn. Nordsjøturnus er også dyrt, fordi man egentlig må ha to stillinger for å dekke friperioder.

51 millioner kroner i Hol

Hol ligger som nummer to når det gjelder utgifter per innbygger på vikarbyråer innen helse. Kommunen med 4.500 innbyggere betalte hele 51 millioner kroner til vikarbyråer i fjor. Det er 11.399 kroner per innbygger. 

Kommunalsjef for helse og omsorg Brit Merete Kvile i Hol sier at kommunen også er fanget i vikarbyråspiralen.

– Vi har vakante stillinger og problemer med å rekruttere spesielt sykepleiere og helsefagarbeidere. Problemet eskalerer fordi de få faste ansatte blir slitne av gjennomtrekken av vikarer. Vi har hatt et høyt sykefravær over tid, sier hun.

Kommunalsjefen, som har vært i stillingen i ett år, har håp om at situasjonen kan bedre seg.

– Vi ville nok satt på nødbremsen tidligere hvis vi hadde hatt dårligere råd de siste årene. Lederleddet har vært svekket på grunn av sykdom og vakante stillinger. Nå har kommunalsjefen fått et nytt team rundt seg, og vi kan ta noen helhetlige valg innen helse.