Mener utskrivningsklare pasienter kostet sykehuset 185 mill.

– UNN finansierer tjenester som er kommunale gjennom dagens praksis, skriver administrasjonen ved sykehuset i en saksutredning som sykehusstyret behandlet før jul.

Reglene om utskrivningsklare (USK) sykehuspasienter har vært omstridt siden regjeringen innførte samhandlingsreformen i 2012. Da fikk kommunene plikt til å betale for pasienter som sykehuset anser for friske til å ligge på sykehus, men som sykehuset mener har behov for et kommunalt tjenestetilbud. 

Hvis ikke kommunen klarer å ta imot pasienten, må kommunen betale 5.508 kroner til sykehuset per døgn.

Det er spesialisthelsetjenesten som gjennom «forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter» definerer hvilke pasienter og tilstander kommunene skal håndtere.

Kommuner i Nord-Norge sliter mest med å ta imot USK-pasienter.

Det viser tall fra Helsedirektoratet som Kommunal Rapport har sammenfattet. Av de ti kommunene som betaler mest, er hele seks fra Nord-Norge. 

Langt over landsgjennomsnittet

Styret ved UNN behandlet problemet med det store antallet USK-pasienter flere ganger i fjor. 

Gjennomsnittet nasjonalt for overliggerdøgn i 2022 var 13,1 døgn per 1.000 innbygger. I UNN-området var gjennomsnittet 48,5 døgn per 1.000 innbygger.

Kommunene med størst antall USK pasienter, som sokner til UNN, er Tromsø, Harstad, Senja, Narvik og Bardu. Økningen i overliggerdøgn for kommunene var totalt 9 prosent i fjor.

Harstad hadde størst økning (35 prosent), mens Tromsø hadde en reduksjon (13 prosent).

Ber kommuner skjerpe seg

Kommuner betalte totalt nær 71 millioner kroner til UNN for USK-pasienter fra januar til og med november i fjor. Men UNN estimerer at overliggerne innebar en merkostnad for sykehuset på omtrent 185 millioner kroner i 2023.

Regnestykket er basert på at hver kommune betaler sykehusene 5.558 kroner for overliggere, mens kostnadene for sykehusene per pasient er over 18.000 kroner. 

– UNN finansierer tjenester som er kommunale gjennom dagens praksis, slår administrasjonen ved sykehuset fast og fortsetter:

– Det ønskes å presisere at dialogen mellom UNN og kommunene er god, men det er nå avgjørende at kommunene evaluerer og intensiverer sine tiltak for å håndtere denne utfordringen mer effektivt til det beste for våre felles pasienter. UNN må også gjøre en vurdering av at vi gjennom sengetallet vi har i sykehuset legger til rette for kommunene til å bruke sykehuset til tjenester som skulle vært døgnplasser eller helsetjenester i hjemmene, ivaretatt av kommunene. 

Harstad: – Det er alvorlig

Harstad, som har omtrent 25.000 innbyggere, betalte 17 millioner kroner til UNN for USK-pasienter fra januar til og med november i fjor. Til sammenligning betalte Narvik, som har omtrent 21.000 innbyggere, 4 millioner kroner.

Du kan se oversikt over fakturering fra UNN til kommuner i 2023 nederst i artikkelen.

I 2021 var det en eksplosjon i antall overliggerdøgn i sykehus i Harstad.

Kommunalsjef Torill Skår for helse, omsorg og velferd i Harstad opplyser at kommunen har satt i gang flere tiltak for å kunne ta imot USK pasienter raskere:

•  Fra mai 2023 og ved utgangen av januar 2024 er det etablert 30 nye langtidsplasser. 
• Tett dialog med sykehuset, der kommunalt ansatte skal være til stede på sykehuset og møte pasienter som er utskrivningsklare og i behov av tjenester etter utskrivning. 
• Vedtak om å etablere 150 nye heldøgns omsorgsplasser og sykehjemsplasser de neste ti årene.
• Kommunen bygger et nytt og moderne helsehus hvor alle kommunale helsefunksjoner er samlet, som skal stå ferdig i 2025.

– Hvordan ser du på at Harstad ligger på topp nasjonalt når det gjelder USK pasienter?

– Det er alvorlig at våre innbyggere blir liggende som utskrivningsklare på sykehuset uten at vi finner egnet kommunalt tilbud til de som trenger det, skriver Skår i en e-post til Kommunal Rapport.

– UNN mener at UNN finansierer tjenester som er kommunale gjennom dagens praksis. Er du enig i denne konklusjonen?

– Når det gjelder konklusjonen fra UNN om finansiering av kommunale tjenester, kan vi kun snakke for Harstad kommunes del. Vi betaler for de døgnene vi ikke klarer å ta imot pasienter som har behov for kommunale tjenester, og tar som utgangspunkt at disse faktisk er utskrivningsklare, og at prisen reflekterer det. I vår dialog med sykehuset er vi enige om at det er Harstad kommune som skal definere omsorgsnivået ved utskrivning. Vi har opplevd at sykehuset både binder opp kommunale ressurser og tid på utøvelse av et skjønn de ikke har nødvendig kunnskap om, skriver kommunalsjefen.

Helseministeren planlegger endringer

Elleve år etter at samhandlingsreformen ble innført, er reformen nå i spill. Regjeringen jobber på overtid med Nasjonal helse og samhandlingsplan. Planen skal avløse Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og handler blant annet om samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Her kan du lese mer om hva som kan komme når det gjelder finansiering av samhandling mellom kommuner og sykehus: